I fremtiden kan bakke-til-luft-raketter bli mye vanskeligere å slippe unna. Grunnen er at disse missilene kan komme til å bruke triks de har lært av øyenstikkere.

De store, summende insektene har nemlig lenge visst hvordan de skal bevege seg mot målet sitt - samtidig som det ser ut som om de står stille. Hannene blant øyenstikkere, og en del andre flyvende insekter, bruker denne taktikken når de utkjemper luftslag seg i mellom eller peiler seg inn på et fristende bytte.

Teknikken går ut på å posisjonere seg mellom et bestemt punkt i landskapet og det målet de skal fly mot, og så stadig justere kursen mot målet på en bestemt måte. Resultatet er at byttet ikke oppfatter at jegeren nærmer seg før det er for sent å slippe unna.

Insektmissiler

Ved universitetet i London har noen biologer nå funnet ut at vi mennesker blir lurt på samme måte som øyenstikkernes ofre. Andrew Anderson og Peter McOwan ved Queen Mary College har fått missiler i et dataspill til å bruke øyenstikkernes triks. Missilene ble programmert til å kamuflere at de flyr fremover. Deretter fikk spillere i oppgave å forsøke å skyte ned de programmerte missilene.

Anderson og McOwan undersøkte treffprosenten på missiler som brukte øyenstikkerteknikken. Deretter sammenlignet de med missiler som simpelthen brukte varmesøkning for å treffe målet uten å bry seg om å skjule flukten.

Det viste seg at de missilene som kamuflerte flukten på insektmanér kom mye nærmere målet før de ble skutt ned. Dette betyr selvfølgelig at missilene har bedre sjanse til å gjøre jobben sin: Komme så nær målet at missilet kan eksplodere og ødelegge det.

Anderson mener det er et poeng at dataprogrammer kan kalkulere kompliserte, kamuflerende baner uten annen informasjon enn målets bevegelse - sett fra snuta på missilet. Man trenger ikke sensorer for å holde øye med det faste punktet man tar som utgangspunkt.

- Du kan få et system til å bestemme posisjon uten å gi den 360 graders synsfelt, sier Anderson.

Øyenstikkerprogram

Forskerne fôret dataprogrammet med data hentet fra en video av en øyenstikker som jaget et bytte. Programmet ble så fininnstilt, slik at det gradvis ble bedre til å kamuflere flukten. Til slutt var programmet i stand til å lede den aktuelle missilet bare basert på målets bevegelser.

- Når datamaskinen er utlært vet den hva den gjør, sier McOwan.

En annen taktisk fordel ved dette systemet er at flere missiler kan følge samme kurs. Det betyr at en radar eller infrarød sensor, som søker etter missiler som nærmer seg, bare plukker opp det første. Og mens automatiske antimissilsystemer setter i gang med å ta rotta på dette første missilet, kan flere missiler følge hakk i hæl - og slik smette forbi forsvarssystemene og treffe målet.

Insekt-teknologien kan også brukes til å lure varmesensorer. Et missil kan la endestykket, der den glohete motoren sitter, falle av og dermed sende varmestråler ut i luften rundt seg. Dette kan forvirre varmesensorer fullstendig.

- Det blir som å komme ut av solen, sier Anderson. Og da har ikke varmesensorer nubbesjanse.

McOwan sier at det britiske forsvarsministeriet har uttrykt interesse for den nye teknologien. Eller den kan brukes til det den brukes til nå: For å gjøre dataspill litt vanskeligere for spillerne.