Ny forskning viser at varmere vintre på Svalbard er ikke ensbetydende med et grønnere landskap. (Foto: Trond Johnsen)
Ny forskning viser at varmere vintre på Svalbard er ikke ensbetydende med et grønnere landskap. (Foto: Trond Johnsen)

Svalbard blir ikke grønnere

Selv om somrene har blitt varmere på Svalbard, trives ikke plantene. Det skyldes trolig de milde vintrene, viser ny forskning.

Publisert

Arktis kommer til å bli grønnere på grunn av klimaendringer. Allerede nå viser satellittovervåkning at store deler av Arktis har fått et tettere og høyere vegetasjonsdekke. Med unntak av noen år etter 2010 hvor vegetasjonen ikke ble grønnere, er hovedtrekkene ikke til å ta feil av: Det har blitt varmere og grønnere i Arktis.

Utviklingen av vegetasjonen på Svalbard har vi derimot visst lite om, blant annet på grunn av manglende data.

Ny tidsserie

Men i 2016 ble en en tidsserieanalyse av vegetasjonen i sentrale deler av Isfjorden, inkludert Longyearbyen-området og Adventdalen publisert. Studien baserte seg på satellittdata for perioden 1986 til 2015.

Serien viste at vegetasjonen i dette området av Spitsbergen ble svakt grønnere i løpet av denne perioden, men at det var store variasjoner fra år til år.

I samme periode økte temperaturen i vekstsesongen, altså fra 16. mai til 31. juli, med i snitt 0,065 grader celsius per år.

Korrelasjonen mellom grønnhet og temperatur i vekstsesongen var god for hele perioden sett under ett, men ved å bryte tallene ned i 15-års perioder viste studiene at korrelasjonen var langt svakere i siste enn i første del av studieperioden. Hva kunne være årsaken til den reduserte korrelasjonen mellom disse to variablene? Hvorfor fortsatte ikke vegetasjonen å følge stigningen i sommertemperatur?

Endring i vinterklima

En mulig forklaring på dette kom i en studie av endringer i vinterklima på Svalbard. Studien viser at temperaturen mellom oktober til april økte med omtrent fem grader fra slutten av 1960-tallet og fram til 2015. I samme periode økte julitemperaturen med «bare» omtrent to grader, forklarer forsker Jarle Bjerke.

Han forteller at endringene i vinterklimaet kommer til uttrykk i flere og sterkere mildværsbølger på Svalbard.

– For eksempel, i februar 2014 ga mange og lange mildværsbølger seg utslag i rekordhøye månedsmiddeltemperaturer, forteller Bjerke. Det vil si gjennomsnittlig temperatur målt per måned.

– På Svalbard lufthavn Longyearbyen var februar 14,5 grader varmere enn normalen. Et tilsvarende avvik ville gitt gjennomsnittstemperatur i februar på omtrent ti grader i Oslo og 15 grader i Stavanger! På Svalbard lufthavn har alle februar-månedene siden 2000, bortsett fra én, vært varmere enn normalen, forklarer Bjerke.

Floraen på Spitsbergen har ikke godt av varmere vintre. Fotografiet viser død rødsildre. (Foto: Jarle W. Bjerke)
Floraen på Spitsbergen har ikke godt av varmere vintre. Fotografiet viser død rødsildre. (Foto: Jarle W. Bjerke)

Milde vinter stresser plantene

Og selv om plantene på nordlige breddegrader trives bedre med varmere sommervær, fører varmere vintervær til dårlige forhold:

– Vegetasjonen i områder normalt dekket av snø om vinteren er tilpasset å gå i dvale om vinteren med snø som et beskyttende teppe, forteller Bjerke.

Men mildere vær gjør at snødekket blir tynnere og dermed isolerer mindre.

– Ofte tiner hele snødekket bort, eller det dannes et tykt lag med is på bakken ved omslag til kulde. Slike forstyrrelser fører til skader på vegetasjonen. Dette har vi vist både for lyngvegetasjon i nordboreal bjørkeskog, i lavalpin hei og for graseng brukt for grovfôrproduksjon, forteller Bjerke.

Betydelige skader

Somrene 2014 og 2015 oppdaget Bjerke og andre forskere betydelige vegetasjonsskader på Svalbard. Skadene var spesielt store hos vintergrønne planter og andre planter som overvintrer med knopper og skudd over bakken.

– Kantlyng, en vakker dvergbusk med hvite klokkeformede blomster, var en av artene vi overvåket. Skadeomfanget for denne økte fra 2014 til 2015. Mens de skadete greinene av denne planten i 2014 var grå og mer eller mindre bladløse, var skadene i 2015 brune med bladene fortsatt hengende på.

– Også reinrose, en krypende plante med store hvite roseblomster, var mye skadet i begge årene. I vår rapport om disse skadene viste vi at vintrene 2011/12 og 2014/15 hadde hatt store mengder med nedbør som regn. I løpet av disse vintrene ble mye av vegetasjonen eksponert for vær og vind, mens resten av tundraen ble dekket av is.

– Vi konkluderte med at de eldre skadene observert i 2014 skyldtes den første av disse to vintrene, mens de ferske skadene observert sommeren 2015 skyldtes vinteren 2014/15. Vi fant sterke indikasjoner på at både isdekke og full eksponering førte til vegetasjonsskader, sier Bjerke.

Forskerne kjenner til at en rekke andre vintre etter 2000 har hatt tilsvarende problematiske snø- og isforhold. Dette har blant annet ført til sultende rein og rype på Svalbard. Økt vinterstress er derfor den mest sannsynlige årsaken til at Svalbard ikke blir grønnere i takt med den økende sommertemperaturen.

Under press

I tillegg til forstyrrelse av snødekket om vinteren er vegetasjonen på Svalbard utsatt for andre typer press.

Blant annet har perioder med ekstremnedbør i vinterhalvåret ført til en rekke slam- og sørpeskred i bratt terreng. Vegetasjonen er flere steder blitt vasket bort, og der den ikke har blitt fjernet, har det i stedet lagt seg et lag med silt og leire oppå plantene, noe som kan være skadelig.

Blir ikke grønnere

– Så lenge som vinterklimaet endrer seg raskere enn sommerklimaet er det derfor lite som tyder på at vegetasjonen på Svalbard vil bli grønnere, sier Jarle Bjerke.

– Likevel kan enkelte planter som overvintrer under bakken, og som dermed er mindre sårbare for endret vinterklima, kanskje øke i omfang og mengde. Dette gjelder spesielt de mange grasartene som lever på de fuktigere delene av tundraen. Kanskje vil de øke i mengde på bekostning av kantlyng, reinrose og andre planter som overvintrer med skudd og knopper over bakken, avslutter Bjerke.

Resultatene omtalt her er fra prosjekter finansiert av EØS’ Polen-Norge-program, Norges forskningsråd, Framsenteret og Svalbards miljøvernfond.

Referanser:

Bjerke J.W., Treharne R., Vikhamar-Schuler D., Karlsen S.R., Ravolainen V., Bokhorst S., Phoenix G.K., Bochenek Z. & Tømmervik H. 2017. Understanding the drivers of extensive plant damage in boreal and Arctic ecosystems: Insights from field surveys in the aftermath of damage. Science of the Total Environment 599-600: 1965–1976.

Se Framsenteret.no for flere referanser.