Denne artikkelen er produsert og finansiert av NTNU - les mer.

Fotballtrenere utsettes for et enormt press. Derfor kan de også prøve å finne ut hva idrettspsykologer ved om spillerne.
Fotballtrenere utsettes for et enormt press. Derfor kan de også prøve å finne ut hva idrettspsykologer ved om spillerne.

Fotballtrenere presser psykologer til å dele fortrolig informasjon om spillerne

Store fotballklubber i England har ofte egne idrettspsykologer for spillerne. Men kan spillerne stole på at fortrolige samtaler ikke spres til ledelsen?

Fotball på høyt nivå gir høyt press. Idrettspsykologer i de beste fotballklubbene i Storbritannia presses til å oppgi fortrolig informasjon om spillere i akademiene deres, viser ny forskning.

– Trenere har ofte nesten fullstendig innsikt i stort sett alle aspekter av spillernes liv. De vet hvor langt spillerne springer, hvor fort, fettprosenten og i noen tilfeller både søvn og atferden deres hjemme, sier Niels Feddersen.

Han er forsker ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap på NTNU.

– Dette skaper et intenst press for total åpenhet. Noen ganger også når det gjelder fortrolige samtaler rundt psykisk helse. Dette skaper nye utfordringer for idrettspsykologer og spillerne, sier Feddersen.

10 av de 16 klubbene hører til i Premier League.
10 av de 16 klubbene hører til i Premier League.

I klubbakademiene får dyktige fotballtalenter utvikle seg videre. De aller beste får enten spille for klubben selv eller selges til andre klubber.

Men spillerne er ofte under sterkt press, og noen trenger å snakke med en idrettspsykolog. Da vil de ofte at informasjonen blir mellom dem og psykologen.

Snakket med 16 idrettspsykologer fra toppklubber

Feddersen leder forskningsprosjektet «Modernising Psychology Provisions in Men's English Football Clubs».

Forskerne snakket med 16 idrettspsykologer fra 10 Premier League-akademier, 3 Championship-akademier og 3 League 1-akademier i England.

– Studiet har tre deler. Vi ser på atferden, sammenhenger der ulik, uønsket atferd er normalisert, og løsninger på problemene, sier Feddersen.

Tre måter å gå frem på

Forskerne fant tre typiske typer metoder som kan bryte med tilliten mellom spilleren, idrettspsykologen og ledelsen i klubben.

Kanskje verdens vakreste sport. Men presset er høyt på toppnivå.
Kanskje verdens vakreste sport. Men presset er høyt på toppnivå.
  1. Idrettspsykologene avtaler med en spiller om at de kan dele fortrolige opplysninger med en trener. Men deretter deler denne treneren den fortrolige informasjonen med enda flere, selv om det ikke er omfattet av samtykket.
  2. Trenere kan fiske etter opplysninger.
  3. Ledere i klubbene kan kreve at idrettspsykologene deler opplysninger som er gitt i fortrolighet og truer med sparken om opplysningene ikke deles.

– Dette er tre konkrete problemstillinger som idrettspsykologer har vært nødt til å håndtere, sier Feddersen.

Noen spillere har dessverre fått «fingrene brent» og stoler ikke på idrettspsykologen.

Det gjelder både presset fra andre ansatte og det å håndtere fortrolighetsforholdet med spillerne de har snakket med.

– Hvis spillerne begynner å tro at idrettspsykologen deler alle de fortrolige samtalene deres, ødelegger det naturligvis for forholdet mellom dem, sier Feddersen.

Fotballtrenere er under stort press

De tre typene uønsket atferd er normalisert i klubbene. Dette er kanskje ikke så merkelig.

– Vi må også huske at trenerne er under et ekstremt press for å utvikle spillere som kan selges eller gå til førstelaget, sier Feddersen.

Trenerne er svært sårbare på grunn av korttidskontrakter og økende krav. Så de føler at posisjonen deres er truet hvis de ikke leverer.

Heldigvis er det sjelden at idrettspsykologene får trusler om sparken. Men at trenere lekker fortrolige opplysninger videre og fisker etter opplysninger, er helt normalt i klubbene i denne studien.

Forsker Stig Arve Sæther har vært en del av forskningsprosjektet. Han har forsket på talentutvikling i norsk fotball de siste ti årene. Han viser til at trenerne i slike utviklingsmiljø dessverre jobber under ekstremt press om resultater.

– Men mens resultater i denne sammenhengen bør handle om antall profesjonelle spillere de utvikler for framtiden, blir resultatene i stedet ofte relatert til resultat i kamper. Dette gjør at trenerne føler press om å innhente informasjon fra alle mulige kilder, også fra idrettspsykologene, for å maksimere muligheten for å oppnå nettopp seier på kort sikt.

Kineserne spilte en form for fotball allerede for 2.000 år siden. Men engelskmennene har i hvert fall holdt på siden 1300-tallet.
Kineserne spilte en form for fotball allerede for 2.000 år siden. Men engelskmennene har i hvert fall holdt på siden 1300-tallet.

To løsninger

Idrettspsykologene har likevel sine metoder for å bevare det fortrolige forholdet til spillerne.

– Idrettspsykologer kan jobbe med trenerne som klienter i fortrolige samtaler. Sånn opplever trenerne selv verdien av fortrolighet i samarbeidet med idrettspsykologen. Vi ser at trenere som jobber sammen med idrettspsykologer, er mer åpne for at spillerne også skal ha den samme fortroligheten.

De kan også bruke en metode som kalles «case-formulation».

Her samarbeider idrettspsykologen med andre i staben, som fysioterapeuter, styrketrenere og trenere for å støtte enkeltspillere.

Da skapes et fortrolig rom med en innebygget samtykkeprosess. Da husker alle kontinuerlig hva slags spilleropplysninger som er fortrolige og hva de kan dele med andre.

«Case-formulation» formaliserer noen kanaler for hvordan opplysninger kan deles på korrekte måter etter samtykke fra spillerne.

Niels Feddersen samarbeidet med førsteamanuensis Stig Arve Sæther fra Institutt for sosiologi og statsvitenskap ved NTNU og Francesca Champ og Martin Littlewood fra Liverpool John Moores University.

Referanse:

Niels Boysen Feddersen mfl.: Confidentiality and surveillance challenges for psychologists working in men’s football academies in England. Journal of Applied Sport Psychologym, 2022. Doi.org/10.1080/10413200.2022.2134506

Powered by Labrador CMS