Du har sett dem på tribunene: Folk fra Klanen, Kjernen og andre supporterklubber, med litt for stor mage som brøler, synger og svinger svære flagg. De lever for Laget og heltene sine, men både egen form og hverdagsdietten er heller tung.

De er en høyrisiko-gruppe, svært utsatt for flere livsstilssykdommer. Og de blir nødig med på vanlige treningsopplegg.

Derfor har 1100 av dem blitt invitert med, ned på gressmatta. Gjennom EU-prosjektet Eurofit har de fått hjelp til å få opp farta og bedre helsa. 15 toppklubber i Norge, England, Nederland og Portugal har stilt trenere og helseapparat til rådighet for fansen.

Det har vært så vellykket at prosjektet nå skal rulles ut stort.

– Målet har vært å bedre helsa i en gruppe som lett pådrar seg både diabetes og hjerte- og karsykdommer. Det gjelder særlig middelaldrende, overvektige menn som beveger seg lite, og akkurat dem finner vi mange av på puber og tribuner. Prototypen på en fotballsupporter er slik, i hvert fall, selv om mangfoldet selvfølgelig er stort, oppsummerer Eivind Andersen. Han har hatt mye av det praktiske ansvaret for Eurofit i Norge.

– Dette er skikkelige karfolk som ikke blir med på andre treningsopplegg. Det blir fort femi. Samtidig er det akseptert å være ganske diger.

Les hvordan det gikk med en av deltakerne i prosjektet:

Håvard gikk fra overvektig RBK-supporter til maratonløper

Ble bedre på alt

De som fikk være med måtte virkelig ønske å gjøre noe med livsstilen: Å bevege seg mer og sitte mindre. Når det første prosjektet fra 2016 nå kan oppsummeres, viser det seg at de ikke bare har kommet i bedre form og fått en lettere hverdag. De fleste har endret livsstilen sin kraftig:

– De har blitt mer aktive og har fått et varig friskere liv med bedre kosthold. De drikker mindre alkohol, har fått lavere blodtrykk og forteller om generelt bedre velvære. Mange har også gått ned i vekt, noen svært mye, sier forsker Glyn C. Roberts.

Han er professor emeritus ved Norges idrettshøgskole og leder for Eurofit-programmet i Norge.

Ikke kondis

Resultatene fra treningsopplegget er temmelig overveldende, selv om initiativtakerne selv ikke engang kaller Eurofit for trening. Programmet handler om å motivere gjennom å spre kunnskap, om å lære supportere hvorfor de bør bevege seg mer og hvordan de skal klare å fortsette videre.

– De ukentlige samlingene gikk rolig for seg, forteller Andersen.

De bestod av tre kvarter teori og utveksling av tips og erfaringer, og deretter tre kvarter med lavintens trening som gåfotball, sirkeltrening eller annet.

– Poenget var ikke å få opp kondisen. Da ville mange garantert falt ifra, sier professor Roberts.

Her gjennomførte hele 87 prosent av deltakerne.

– Det skulle være svært overkommelig, de skulle aldri løpe, men ta ett skritt av gangen og så løfte øvelser og mål rolig uke for uke. Det skulle oppleves positivt. Men den aller viktigste suksessfaktoren var settingen, sier Roberts.

Fikk komme på innsiden

Supporter-samlingene foregikk på klubbens arena og ble drevet av klubbens egne folk.

– Følelsen var én ting. Trenerne var også ekte, og de kunne fortelle virkelige historier fra virkelige hendelser på innsiden av klubben, forteller prosjektleder Andersen.

I tillegg kom elitespillere eller andre klubblegender på besøk; noen ble også med på en trening.

– Jeg tror det var stort. Det bygde lagfølelsen, sier han.

Deltakerne ble oppmuntret til å være aktive også utenom samlingene. Andersen og Roberts er overbevist om at en gjeng tunge menn aldri ville gått kveldsturer sammen hvis de ikke hadde vært en del av et lag, en del av Klubben i deres hjerte.

– Vi har vist hvor viktig motivasjon er for å få i gang en vanskelig gruppe. Samtidig satte deltakerne egne mål og fikk følelsen av å ha styringen. Det var også avgjørende for å lykkes, mener professor Roberts.

Han sier deltakerne bedret helsa raskt i starten, noe som var forventet.

– Men det at de har fortsatt like godt ett år senere, er svært gledelig, slår han fast.

– Det gir godt håp for Eurofit. Dette kan bli en viktig brikke for å redusere overvektproblemet for denne gruppen i Europa.

Ble friskere

I gjennomsnitt økte alle deltakerne aktiviteten med oppunder 1000 skritt om dagen og tok også av seg fire kilo. Enkelte tok av godt over 20 kilo. De fikk lavere blodtrykk og midjemål, de drakk mindre alkohol, spiste sunnere og fortalte om større velvære.

Folkene bak Eurofit mener den virkelige samfunnsgevinsten først vil vises over tid fordi det tar flere år å utvikle livsstilslidelser.

Korttidseffekten er økt trivsel og velvære. Og kanskje noen lokale:

– Deltakerne drakk også vesentlig mindre alkohol, i gjennomsnitt halvannen enhet mindre i uka. En del pub-eiere må jo ha merket det på omsetningen, sier professor Roberts.

Ut i Europa

Nå åpnes Eurofit for alle fotballklubber i Europa. Trenerne må gå igjennom Eurofits instruktøropplæring så treningene foregår riktig. Ellers er opplegget forenklet noe, og det kan brukes gratis.

Andersen og Roberts er sikre på at mange klubber vil bli med videre.

– Særlig toppklubber vil gjerne ta samfunnsansvar, og de vil gjerne gi noe tilbake, sier Andersen.

I Portugal har fotballforbundet allerede adoptert opplegget og introdusert det for alle toppklubbene sine. Skottland holder på å gjøre det samme.

– Vi kan bare håpe at NIF i Norge vil gjøre noe tilsvarende. Det er en helt spesiell mulighet til å spre ut et helseprogram som skaper mye glede, løfter helsa og som hverken krever dyre treningsanlegg eller medlemskap i noe treningsstudio. Og vi har sett at det virker, sier Roberts.

Referanse:

Sally Wyk m.fl: The effect of a programme to improve men’s sedentary time and physical activity: The European Fans in Training (EuroFIT) randomised controlled trial. PLOS Medicine. Februar 2019. DOI: https://doi.org/10.1371/journal.pmed.1002736