Denne artikkelen er produsert og finansiert av Norges Handelshøyskole - les mer.

Gjøres bonusordninger riktig, er det til fordel for spillernes motivasjon – og klubbenes økonomi.

Bonusordningene i toppfotballen belønner hovedsakelig individuelle prestasjoner

Det skjer selv om klubbene ønsker å bygge lagfølelse.

Med andre ord. Toppklubben belønner A, men håper å oppnå B.

Mye tyder på at en mer kollektiv tilnærming vil gjøre at lønnssystemene i større grad bygger opp under ønsket kultur, mener Strømsgodset-spiller Thomas Grøgaard.

I sin masteroppgave ved Norges Handelshøyskole (NHH) har han studert bruk av bonuslønn i norsk fotball.

Strømsgodset-spiller Thomas Grøgaard har studert bruk av bonuslønn i norsk fotball.

Markedsverdi varierer voldsomt

Førsteamanuensis ved Institutt for foretaksøkonomi på NHH Iver Bragelien har vært Grøgaards veileder. Bragelien er ekspert på bonuser og resultatbasert avlønning.

– Det viktigste spørsmålet, og det vanskeligste, er nok hvordan en kan sikre god lagånd når lønningene er så individuelle som de er i idretten, i og med at markedsverdien varierer så voldsomt også innad i et lag, mellom stjernespillerne og de andre, sier Bragelien.

Grøgaard har studert lønnsordningen i tre norske eliteserieklubber, gjennom dokumentanalyse og femten dybdeintervjuer. Klubbene er anonymiserte.

Iver Bragelien har vært Grøgaards veileder. Bragelien er ekspert på bonuser og resultatbasert avlønning.

Kan føre galt av sted

Studien finner bred støtte for at bonuslønn er et godt egnet verktøy i disse toppklubbene. Spillerne selv vil ha prestasjonsavhengig avlønning.

Gjøres det riktig, er det til fordel for spillernes motivasjon – og klubbenes økonomi.

Men bruk av bonuslønn kan også føre galt av sted. Bragelien ser at bonusordningene kan ha uønskede effekter. For eksempel sier noen at spillere fristes til uærlige beskrivelser av eget skade- og sykdomsbilde, for å sikre seg kampbonus.

Slik kan spillernes økonomiske egeninteresser trumfe kollektivets beste.

Sikre god lagånd

Iver Bragelien mener studien kan brukes av flere lag og andre idretter, ikke bare de tre fotballklubbene som Grøgaard har studert.

– Akkurat de samme spørsmålene sliter også næringslivet med, og de kan nok lære mye av idretten sånn sett, og motsatt.

– For at lønnssystemene i større grad skal bygge opp under ønsket kultur, fremstår det å inkludere innbyttere og reserver i bonusordningen som ett av de mest åpenbare tiltakene, mener Grøgaard

Grøgaard viser i sin masteroppgave at hvis kampbonusenes motivasjonseffekt skal fungere best mulig, er det avgjørende at spillerne forstår uttakskriteriene, ellers blir det vanskelig for dem å legge inn full innsats.

Referanse:

Thomas Grøgaard: Lønn som styringsverktøy i norsk toppfotball: En empirisk studie av lønnssystemene i tre eliteserieklubber. Masteroppgave, NHH, 2022.

Powered by Labrador CMS