Da den danske geologen Eigil Nielsen i 1931 på Øst-Grønland fant et fossil av en fisk med fire bein, Ichthyostega, ble det stor oppmerksomhet.

Datidens forskere visste at fiskene var beslektet med de primitive landdyrene, men de visste ikke hvordan.

– Det var et hull i utviklingen. Dette var the missing link mellom fisk og landdyr, forteller vitenskapshistoriker Christopher Ries ved Københavns Universitet.

Det sensasjonelle funnet kunne brukes politisk. Det skulle vise at Danmark fikk banebrytende vitenskapelige resultater av å arbeide på Øst-Grønland. For også Norge gjorde krav på Grønland.

Da Ries tok sin doktorgrad på den danske polarforskeren Lauge Kochs konflikt med danske geologer, kom han plutselig over en tegning laget av kunstneren og humoristen Storm P.

Tegningen viste en firbeint fisk. Og det var samme fisken som fossilet fra 1931. 

Ries syntes tegningen lignet veldig på en svensk forskers vitenskapelige illustrasjon av samme fisken - og ville undersøke nærmere. 

Da fant han en historie som handlet både om politikk og vitenskap.

Svenskene skulle hjelpe

Koch ble regnet som en av verdens ledende eksperter på grønlandsk arkeologi, og han jobbet hardt for å få det beste ut av verdenssensasjonen. Og han var i tillegg en god venn av statsministeren.

Koch bestemte at fossilet skulle sendes til Sverige. De beste ekspertene på tidlige virveldyr, og overgangen mellom fisk og landdyr, satt i Stockholm. Det gikk likevel ikke helt etter planen til Koch.

Fossilet endte hos Gunnar Säve-Söderbergh – et stort forskernavn – men han fikk tuberkulose og kunne ikke arbeide med det. Dessuten brøt andre verdenskrig ut, og man kunne ikke lenger reise til Grønland. Feltarbeidet gikk i stå.

Säve-Söderbergh levde videre, og han lå på sykehuset og skrev litt nå og da. Først etter krigen endte fossilet hos den svenske forskeren Erik Jarvik, men det gjorde ikke saken mye bedre. For han arbeidet veldig langsomt.

– Samtidig vil de danske geologene ha fatt i fossilet, men Lauge Koch vil ikke la dem få det. Det er ikke noen som er utdannet på det feltet i Danmark. Den eneste dansken som hadde mulighetene, var Eigil Nielsen, som jo fant fossilet, og Koch har sørget for at han kom i lære i Stockholm.

Forsker vil bruke Storm P.-tegning

Koch presset Jarvik til å komme med noen resultater raskest mulig, og derfor foreslo Jarvik at de kunne bruke en kjent Storm P-tegning av fossilet i artikkelen sin.

– Den kom ikke med i artikkelen, så Lauge Koch har nok bedt ham om å la være, men Jarviks tegning av dyret er ganske lik. Det er en fisk som ligner en dachs, sier Ries.

Tegningen kom ut i 1955, men den stemte faktisk ikke helt overens med den Jarvik først laget i 1952, der bakbeina på fisken vender bakover. På den gamle tegningen så ikke bakbeina ut til å egne seg til å stå på.

Er det så fordi han trodde den faktisk så slik ut, eller fordi det rett og slett var et mer oppsiktsvekkende resultat?

– Det er nok en blanding. Han holder i hvert fall fast på denne beskrivelsen helt til sin død i 1998, selv om det ikke var andre som trodde på det. Han var naturligvis litt forført av det spektakulære ved den opprinnelige tolkningen som inspirerte Storm P, og som hadde skapt så mye oppmerksomhet i offentligheten, sier Ries.

Det var ikke bare derfor Jarvik presenterte funnet slik det så ut på Storm P-tegningen.

– Han var en veldig sta mann. I fossilene er det tydelig at bakbeina vender bakover på en måte som ikke tyder på bærende lemmer. Det forklarte Jarvik som en tilfeldighet som hadde oppstått i forsteiningsprosessen. Eller at bakbeina bare vendte bakover når den svømte.

Han nevner også at forskerne på det tidspunktet forestilte seg at dyret hadde bein fordi det levde på land. Man mente at de beveget seg mellom vannpytter.

– Jeg har imidlertid snakket med paleontologen Hans Bjerring, som hjalp med å fullføre studien av fossilet da Jarvik på 1990-tallet led av ettervirkningene av en blodpropp. Bjerring hadde en litt annen oppfatning, som han forklarte svært godt. Det er som med en bil: Man setter den ikke på veien før den har hjul, sier Ries.

Poenget er at fiskene ikke nødvendigvis har levd på land bare fordi de hadde bein – men at beina var en forutsetning for å leve på land.

Hans Bjerring publiserte sin egen versjon av dyret i et svensk populærvitenskapelig tidsskrift, men han gikk aldri offisielt mot Jarvik i den internasjonale vitenskapelige debatten.

Fiskefossil blir symbol

Lauge Koch aksepterte Erik Jarviks tegning, som ga god reklame for ekspedisjonene til Grønland.

Sammenlignet med Norges langt mindre ekspedisjoner falt oppdagelsen av den firbeinte fisken også på et veldig godt tidspunkt for å fremme Danmarks krav på Øst-Grønland ved den internasjonale domstolen i Haag.

– Enkeltsaken om fisken har ikke direkte betydning, men den viser at Danmark får resultater som kommer det internasjonale samfunnet til gode. Koch tok med seg mange europeiske vitenskapsmenn på ekspedisjonene sine, og det var unikt å få utdannet forskere på Grønland. Det var mange land fornøyd med, og det var et argument for at det var bedre for det internasjonale samfunnet at Danmark hadde retten til Øst-Grønland, avslutter Ries.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.