Det meste har skjedd i Afrika, men forskerne er ikke enige om hvordan slektstreet som beskriver seks millioner år med utvikling fram mot dagens menneske skal tegnes.

Et nytt funn fra Sør-Afrika, nå offentliggjort i Science, kan gi verdifulle svar. Men åpner også for mange nye spørsmål.

Fossile rester av de to individene er svært godt bevart i det som har vært en dryppsteinshule. De to er identifisert som en hann i tenårene og en voksen hunn, og beskrives som en ny art av slekten Australopithecus.

Det kan ha vært mor og barn og de kan ha dødd samtidig.

- Slike huler er veldig viktige ”arkiver” for faunaens og i dette tilfellet menneskets historie, sier professor Stein-Erik Lauritzen ved Universitetet i Bergen (UiB) til forskning.no.

Lauritzen har selv arbeidet med datering av funn i huler Sør-Afrika, men har ikke vært involvert i forskningen som nå er lagt fram.

Falt ned i sjakt

De to nærmenneskene, som ble funnet i 2008, har antagelig omkommet da de falt ned i en smal sjakt. Av den unge hannen er både store deler av kraniet og viktige deler av kroppen forøvrig bevart.

Australopehicus rommer mange arter og regnes som forløperen for slekten Homo som oppsto for mer enn to millioner år siden. Homo inkluderer oss selv og utdødde arter som Homo erectus.

Funnet ble gjort nordvest for Johannesburg i Sør-Afrika i et område som kalles Menneskehetens vugge og er et av FNs verdensarvområder. Det har vært gjort en rekke viktige funn i området tidligere.

Funnet av niåring

Professor Lee Berger ved University of Witwatersrand i Johannesburg blinket for to år siden ut et nytt geografisk område for undersøkelser.

Det var Bergers ni år gamle sønn Matthew som gjorde det aller første funnet da han i august 2008 var med faren og en kollega inn i området. Matthew forteller stolt til BBC at den knokkelen han fant viste seg å være kragebeinet til et av nærmenneskene.

I artikler i siste utgave av Science skriver Berger og hans medforfattere at hulesystemet som fantes i området for to millioner år siden kan ha hatt sjakter opp til overflaten, noe som har fungert som dødsfeller for dyreliv oppe på bakken.

Dryppsteinshule


De to nærmenneskene har antagelig falt gjennom en sjakt og ned i en horisontal hule og omkommet.

Inne i hulen har kroppene vært beskyttet mot rovdyr og åtseletere.

Før kroppene har gått helt i oppløsning kan de ha blitt tatt med av en underjordisk flom, dekket av løsmasser og innkapslet av kalkstein som dannes i dryppsteinhulen.

I dag er fjellet over hulen erodert bort, slik at det som en gang var gjemt dypt nede i en hule ligger åpent i dagen.

- Det er fullt mulig at de kan ha falt ned i en sjakt slik det beskrives, sier professor Stein-Erik Lauritzen ved Institutt for geovitenskap ved UiB.

Døde samtidig?

Slike sjakter kan tiltrekke seg dyreliv, enten ved at dyr er på jakt etter vann som finnes nede i hulene eller ved at rovdyr kan fange opp lukt av kadaver som har falt ned og går i forråtnelse nede i hulen.

Forskerne spekulerer i at de to nærmenneskene kan ha falt ned i sjakten enten samtidig eller i løpet av et tidsrom på noen dager eller uker.

Ved siden av de to nærmenneskene er det funnet fossile beinrester av mange ulike dyrearter fra to millioner år tilbake, hvorav 25 er identifisert. Blant disse er både sabeltanntiger, villkatt og afrikansk villhund. Det ble også påvist bein av hyene, mungoer, antiloper og hare.

- Dette fenomenet er helt vanlig i sjakter i kalksteinsområder. Slike sjakter utfører en fantastisk prøvetaking av samtidig fauna. Vi har slike sjakter i Nordland også, der det er funnet rester av dyr som elg, gaupe og smågnagere, sier Lauritzen til forskning.no.

Forsteinet

I dryppsteinshulene blir både avsetningene rundt beinrestene og selve knoklene forsteinet. Kalk trenger inn i selve beinrestene, noe som gjør at de bevares svært godt i miljøet inne i hulen.

Funnet er datert til å være mellom 1,7 og 1,9 millioner år gammelt. Dateringen er blant annet gjort ved såkalt bly-uran-datering.

Begge individene ville vært 1,27 cm høye. Det best bevarte individet er av en hann som er minst åtte eller ni år gammel, eller tilsvarende 10 til 13 år etter menneskelige mål. Det andre individet antas å være en hunn i slutten av tjueåra eller begynnelsen av trettiåra.

Lite hjernevolum

Arten har fått navnet Australopithecus sediba. Sediba betyr kilde på sotho, et av språkene i Sør-Afrika.

Det mest kjente funnet av nærmennesket Australopithecus er skjellettet Lucy som ble funnet i Etiopia i 1974.

Den nye arten hører klart med til Australopithecus. Blant annet er hjernevolumet til den nesten utvokste hannen betydelig mindre enn arter i slekten Homo.

Kan være bindeledd

Samtidig mener forskerne at A. sediba har trekk som peker framover mot yngre og mer utviklede former for mennesker i slekten Homo. De antyder at den nye arten kan være et bindeledd framover mot det moderne mennesket.

Denne tolkningen møter motbør fra andre forskere. Til nature news sier professor Tim White ved University of California at det er vanskelig å forstå hvorfor forskerne bak artikkelen i Science knytter det nye funnet så tett opp mot oppkomsten av mer moderne arter i slekten Homo, og antyder at hensikten er å gi gode overskrifter i media.

Det eldste funnet i slekten Homo er datert til 2,3 millioner år, altså eldre enn det nye funnet fra Sør-Afrika.

Forskerne bak studien i Science mener på sin side at A. sediba kan ha en lang forhistorie og at kronologien ikke utelukker at den nye arten kan være et bindeledd mot menneskeslekten.

Referanser:
Lee R. Berger, Darryl J. de Ruiter, Steven E. Churchill, Peter Schmid, Kristian J. Carlson, Paul H. G. M. Dirks og Job M. Kibii: ”Australopithecus sediba: A New Species of Homo-Like Australopith from South Africa”, Science vol. 328, 9. april 2010.

Paul H. G. M. Dirks, Job M. Kibii, Brian F. Kuhn, Christine Steininger, Steven E. Churchill, Jan D. Kramers, Robyn Pickering, Daniel L. Farber, Anne-Sophie Mériaux, Andy I. R. Herries, Geoffrey C. P. King og Lee R. Berger: ”Geological Setting and Age of Australopithecus sediba from Southern Africa”, Science vol. 328, 9. april 2010.