I går kom Ida til Naturhistorisk museum i Oslo. Inne var det journalister som ville ha bilde av det 47 millioner år gamle primatfossilet. Ute var det en vanlig dag i solskinnet med skoleklasser og barn på museumsbesøk.

Dette er nettopp de målgruppene førsteamanuensis Jørn Hurum håper skal få økt interesse for naturfag takket være medieoppmerksomheten rundt Ida.

En av dem som ganske sikkert vil ta en titt når utstillingen med Norges mest kjente fossil åpner neste fredag, er fire og et halvt år gamle Aleksander Håpnes Bergmann fra Oslo. Han er på besøk på Geologisk museum samtidig med at journalistene strømmer til pressekonferansen like ved.

Aleksander er ganske ofte på naturhistorisk museum, forteller mor Cecilie. Når Aleksander får bestemme, er det hit han vil. Nå har de kjøpt seg årskort.

- Det er fint å se fossilene. I dag er har vi sett en sabeltiger. Og en mammut, forteller Aleksander.

Han slår fast at mammuten nok kan gå, siden den nå står et annet sted enn da han og mamma var på museet sist.

Mor Cecilie ser fram til at verdensnyheten Ida blir presentert for folk flest. Hun synes museene på Tøyen er et fint sted å være, men at det burde vært satset mer på modernisering.

- Det virker kjempespennende å få se Ida. Det er ellers mye spennende her, men deler av utstillingen ser litt gammel ut. Dette museet fortjener et budsjett for fornyelse, sier hun.

Naturhistorisk museum har planer om nybygg, og håper på signaler fra regjeringen i statsbudsjettet for neste år.

Vil ta i mot

Ved museet gleder man seg nå til å ta i mot store og små som vil se Ida. På pressekonferansen sier universitetsdirektør Gunn-Elin Bjørneboe ved Universitetet i Oslo at hun er stolt av Ida og stolt av å ha Hurum blant sine ansatte.

Det er ikke dagligdags at en av hennes forskere pendler mellom New York og London og får store oppslag i verdenspressen. ”Alle” vil ha en bit av Ida og Hurum. Bjørneboe avslører at det i forbindelse med presentasjonen av Ida i USA også var interesse fra Det hvite hus – men at tida dessverre ikke strakk til for et besøk.

Administrerende direktør Anthony Geffen i tv-produksjonsselskapet Atlantic Productions har en stor del av æren for at så mange mennesker verden over har hørt om Ida. Selskapet står for tv-filmen som er vist på NRK og andre kanaler.

- Det har vært uvanlig å kunne følge hele den vitenskapelige prosessen fra starten, sier Geffen.

Han har samarbeidet nært med Hurum gjennom de to siste åra. Da samarbeidet begynte var de klar over at det lå et stort potensial i Ida, men ikke hvor banebrytende fossilet skulle vise seg å være.

- Ikke sirkus, men formidling

Geffen, som har bakgrunn fra BBC, sier at det gjelder å forenkle historien. I utgangspunktet handler det om en liten ape i et tre. Og så bygger man det opp derfra. Han mener at de ulike mediene som er tatt i bruk –t v-program, bok og internett – utfyller hverandre.

- Dette gjør det mulig å nå ut med vitenskap til barn og unge. Det har vært snakk om mediesirkus. Men det har ikke vært sirkus. Det dreier seg om nå ut!

Han mener at det vi så langt har sett om Ida bare er begynnelsen.

Selskapet lager tv-produksjoner om temaer som naturvitenskap og historie for alle de store internasjonale kanalene. Med en stab på rundt 30 mennesker lager selskapet årlig 15-20 timer tv.

- Hva betyr en slik produksjon for dere økonomisk?

- Dette har vært en dyr film å lage. Vi har ikke planlagt å tjene mye penger, sier Geffen, og legger til at deler av inntektene vil gå til Universitet i Oslo.

- Kjempeinteressant!

Forskningsminister Tora Aasland er overbevist om oppmerksomheten rundt Ida vil øke interessen for naturfag her til lands.

I solskinnet utenfor pressekonferansen er det seks jenter som allerede har bestemt seg for å satse på naturfag. De hører til en biologiklasse fra realfaglinja ved Oslo by Steinerskole.

- Ida er kjempeinteressant. Kanskje det kan gi oss noen svar på det vi ikke vet, sier Frøya Snortheim.

Sigrid Coward viser på sin side til medieframstillingen av Ida, og er usikker på om påstanden om at fossilet er et ”missing link” er korrekt.

17-18-åringene, som nå går andre trinn på videregående, mener at det er ungdomsskolen som er viktig for framtidig valg av yrke og studier. Det er på ungdomsskolen man velger hvilken vei man vil gå. Funn som Ida kan påvirke flere til å ta naturfag, tror de.

- Men det forutsetter at man har interesse i utgangspunktet. Dersom man ikke vet noe om det fra før har det liten virkning, sier de.

Jentene mener at naturfag ofte framstår som kun for de flinkeste, og kanskje kjedelig. Det er viktig at innholdet i bøkene gjøres levende.

- For meg er det veldig mye lettere å forholde meg til det faglige stoffet når man kan gjøre forsøk i kjemi selv eller dra på utflukter. Egentlig er det mer allsidighet i naturfag enn man ofte tror, sier Sigrid Coward.

Lærer Marianne Auke planlegger felttur til Finse til høsten. Men først skal de tilbake til museet på Tøyen for å se Ida når hun stilles ut.

Ny forskning

Jørn Hurum selv er opptatt av at et museum skal være mer enn et sted man oppbevarer allerede etablert viten. Å stille ut Ida kan vise at vår kunnskap om naturen stadig er i endring.

- Dette skaper et fokus på universitetsmuseene som en formidlingskanal for ny forskning, sier han, mens de siste fotografene tar sine bilder av fossilet Ida.

I motsetning til under pressekonferansene i New York og London får journalistene i Oslo komme helt innpå Ida og studere detaljene i det enestående fossilet uten glassvegg i mellom.

En fotograf fra et annet medium bøyer seg over fossilet med et tungt kamera – uten å ha bærestroppen rundt halsen.

Hurum, som har ett øye på journalisten fra forskning.no og ett på Ida, værer fare og sier i fra. Den store katastrofen ville vært om noen mistet noe oppå fossilet slik at det ble skadet, men denne gangen gikk det bra.

- Det skal ikke mer til enn at noen mister et kamera, påpeker Hurum.

Tilbake ved fossilene på Geologisk museum forteller Aleksander at han er en stor fan av både fossiler og dyr. Journalisten spør, så lite ledende han bare kan, om hva Aleksander vil bli når han blir stor. Da kommer det en lengre tenkepause.

Så slår Aleksander fast at å arbeide på Zoologisk museum, det ville virkelig vært noe.