Oppdag våre andre nettsteder:

Du leter kanskje etter...

Oppdag våre andre nettsteder:

Annonse

Nærbilde fra en bergvegg med dyrefigurer malt i rødt, gult og blått. Det største dyret minner om en hvalross. Det har en lang bananformet kropp med korte bein og et lite hode med blå nedadvendte støttenner. Ryggen har rader med flekker.

Hva har San-folket malt her? Det store, røde dyret minner om en hvalross, men det er svært lite sannsynlig at kunstneren har vært nær havet.

(Foto: Julien Benoit, CC-BY 4.0)

Viser dette bergmaleriet et 250 millioner år gammelt krypdyr?

For 200 år siden malte San-folket en merkelig skapning på en bergvegg i Sør-Afrika. Kanskje beskrev de et for lengst utdødd dyr, minst ti år før vitenskapen klarte det.

Ingrid Spilde journalist

Publisert onsdag 23. oktober 2024 - 00:00

Bergkunsten ved La Belle France i Sør-Afrika har lenge fått forskere til å klø seg i hodet. Blant figurene på bergveggen finnes det nemlig en merkelig skapning:

Et langt hvalross-lignende dyr med flekkete hud og kraftige, nedovervendte støttenner.

Det lignet ikke på noen kjent art. Og det er rart. San-folket, som har lagd maleriene, baserer alle sine figurer – også de mytiske skikkelsene – på virkelige arter.

Da forskerne George Stow og Dorothea Bleek undersøkte området på 1930-tallet, forhørte de seg med San-folkene som bodde der da. Men mysteriet ble ikke mindre av det. Folkene fortalte at det en gang hadde levd digre monsteraktige dyr i landet, men at de nå var utdødd.

Nå har imidlertid forsker Julien Benoit fra University of the Witwatersrand undersøkt saken på nytt. Han mener det finnes en sannsynlig forklaring.

Flodhestlignende dyr med nedadrettede støttenner. — Det er funnet mange ulike arter av dicynodonter. Dette er Dinodontosaurus turpior, en stor art som levde i South America og kanskje i Tyskland.

Fossiler

Benoit tror rett og slett maleriet kan være inspirert av fossiler etter dicynodonter, en type pattedyrlignende krypdyr som levde for over 250 millioner år siden.

I denne delen av Sør-Afrika finnes det nemlig mange godt bevarte fossiler av slike dyr. Noen av dem er godt synlige og må også ha vært kjent for San-folket i området. Det er dessuten funnet steinredskaper fra San-folket like ved slike fossiler.

Dicynodontene hadde nettopp nedover-tøttenner og hud med knorter. Ofte er skallen og overkroppen på fossilene synlig på overflaten, mens beina ligger skjult lenger nede i bakken.

Benoit mener det er sannsynlig at San-folket har sett fossilene og tolket det som rester av dyr som levde før, mens som har dødd ut. Slik har dyret blitt en del av folketroen.

Dersom dette stemmer, betyr det at San-folket faktisk beskrev dicynodonten minst ti år før vitenskapen gjorde det.

Før vitenskapen

Analyser av bergkunsten ved La Belle France viser at den er lagd en gang mellom 1821 og 1835. Mens den første vitenskapelige beskrivelsen av en dicynodont ikke kom før i 1845.

Bergmaleriet kan dermed være det eldste bildet som noensinne er lagd av dette dyret.

Når vi tenker på rikdommen av fossiler i dette området, og at mennesker har levd her svært lenge, er det svært sannsynlig at urfolk har lang kjennskap til paleontologi, skriver Benoit i en artikkel i Plos One.

Paleontologi betyr å studere utdødd liv ved hjelp av fossiler.

Naturtro tegninger av en fossil skalle med kraftige støttenner som vender nedover. — Disse tegningene av Dicynodon lacerticeps ble publisert i 1845, i den første vitenskapelige beskrivelsen av en dicynodont. Forskeren bak var den berømte Richard Owen.

Kjent for kunnskap om omgivelsene

Foreløpig er Benoits forklaring på det merkelige maleriet bare en hypotese. Vi kan ikke vite sikkert hva de som lagde bergkunsten tenkte, og San-folket som levde i dette området, er nå forsvunnet.

Det finnes imidlertid andre eksempler på at urfolk har oppdaget fossiler og tolket dem som fortidsdyr, sier historiker Adrienne Mayor ved Stanford til avisa El Pais.

– Dr. Benoit argumenterer svært overbevisende, sier Mayor, som selv ikke har vært med på studien.

– San-folket er kjent for sin kunnskap om dyreanatomi og sine skarpe observasjoner av omgivelsene sine, sier hun til El Pais.