Fossilet, som ble funnet i Rukwa Rift Basin i Tanzania, forteller nemlig historien om en ganske annen art enn det smygende krokodillen vi kjenner i dag:

Den nye arten, som har fått navnet Pakasuchus kapilimai, var nemlig på størrelse med en vanlig huskatt, og hadde jeksler som ligner de vi finner på pattedyr.

Pakasaurus har dermed fått æren av å være den meste ekstreme urtidskrokodillen som hittil er oppdaget.

Og det er tennene som gjør kattekrokodillen så spesiell:

Jekslene tyder på at krokodillen tygget maten sin, i motsetning til sine nålevende slektninger, som er begrenset til ”riv og svelg”-metoden.

Kunne trodd det var et pattedyr

Navnet Pakasuchus er satt sammen av det kiswahiliske ordet for katt (paka) og det greske ordet for krokodille (suchos). Den var rundt en halvmeter lang og jaktet sannsynligvis på insekter og andre smådyr.

Nesebor på fremsiden av snuten, i stedet for på toppen, tyder dessuten på at Pakasuchus levde på land.

- Ved første blikk ser det ut til at denne krokodillen forsøker iherdig å være et pattedyr, sier Patrick O’Connor fra Ohio University i USA til Nature, der studien også er publisert.

O’Connor ledet ekspedisjonen i Tanzania, som hittil har funnet fossiler av fem eksemplarer av arten. Og han får støtte fra uavhengige kolleger:

- Hadde man bare funnet tennene, uten hodeskallen, er det sannsynlig at de hadde blitt tatt for å være fossiler etter et pattedyr, kommenterer Greg Buckley, en paleontolog ved Roosevelt University i Illinois, USA.

- Dette er virkelig en fantastisk oppdagelse.

Pattedyr i nord, krokodiller i sør

Funnet av denne arten støtter opp om en teori om at fortidskrokodiller var langt mer varierte i utseende og atferd enn dagens eksemplarer.

Pakasuchus, som har blitt plassert i den utdøde slekten notosuchus, hadde sin storhetstid omtrent midt i krittiden, for 105 millioner år siden.

På denne tiden hadde superkontinentet Pangaea sprukket, og verden var delt opp i det nordlige kontinentet Laurasia og det sørlige Gondwanaland.

Det er funnet flere andre arter i notosuchus-slekten, selv om ingen av disse er like patterdyraktige som Pakasuchus. Notosuchus-krokodillene levde på Gondwanaland, og fylte sannsynligvis den økologiske nisjen som ble fylt av pattedyrene på Laurasia.

Uforklarlig hale

Men det er et aspekt ved Pakasuchus forskerne ikke forstår: Arten har nemlig ikke de skjell-lignende platene som dekker kroppen til dagens krokodiller – med unntak av på halen. Dermed var arten både smidigere og hadde lengre lemmer, men halen var altså like stiv og pansret som det vi kjenner til i dag.

Dette er første gang forskerne har sett en slik kombinasjon, som de rett og slett ikke kan se noen praktisk grunn til.

- Det er vanskelig å postulere en modell som gjør en slik oppbygning funksjonell, sier O’Connor.

Pakasuchus og slektningene eksisterte i rundt 80 millioner år, før de forsvant ut av historien. Sannsynligvis var det den samme katastrofen som tok knekken på dinosaurene som drepte notosuchus-artene.

Andre grupper krokodiller klarte seg imidlertid gjennom oppveltningene, kanskje nettopp på grunn av den pansrede kroppen – og dermed er det slik vi kjenner krokodillen i dag.

Kilde:

PM O’Connor mfl: The evolution of mammal-like crocodyliforms in the Cretaceous Period of Gondwana Nature 466, 748-751, 5. august 2010. Se abstract)

Les mer:

Nature News: Tooth to tail oddities in ancient croc

EurekAlert!: These crocs were made for chewing?