Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Sautopodene – med sine lange, slanke halser – er i senere tid blitt framstilt med nakken rett fram og hodene subbende relativt lavt over bakken.
Både plastikkfigurer, dokumentarserien Walking with dinosaurs og det naturhistoriske museet i New York viser fortidskjempene i nettopp denne posituren.
Men dette er feil, FEIL, mener Mike Taylor og Darren Naish fra University of Portsmouth og Matt Wedel fra Western University of Health Sciences i Califonia.
Etter å ha studert hodestillingen til moderne dyr er forskerne overbevist om at sauropodene i stedet holdt de små skallene sine høyt hevet, omtrent som giraffer.
- På samme måte som dyrene vi har med oss i dag, tilbrakte de mesteparten av tida med halsen løftet, unntatt når de drakk eller kikket etter noe lavt nede, sier Taylor i ei pressemelding.
Som strutser og giraffer
Forskerne har gjort røntgenundersøkelser av ti ulike grupper av virveldyr som lever i dag. Det viste seg at alle pattedyr og fugler – de eneste gruppene moderne dyr som deler den samme oppreiste beinstillinga som dinosaurene – holdt halsen vertikalt.
Forskerne har også kikket på såkalte fasetter – små beinflater på hver side av ryggvirvlene. Disse flatene glir mot hverandre når halsen bøyer seg.
- Forskere har antatt at hvert par med fasetter må overlappe med minst 50 prosent til ethvert tidspunkt, forklarer Taylor.
- Men når man ser på hva strutser og giraffer gjør, oppdager man at deres fasetter kan gli mye lenger, helt til de nesten ikke overlapper i det hele tatt. Dette betyr at sauropoder kunne gjøre mye utslag med halsen enn man trodde inntil nylig.
Energikrevende hals
- Med mindre sauropodene holdt hodet og halsen sin på en annen måte enn alle nålevende virveldyr, må vi gå ut ifra at den nederste delen av nakken deres svingte sterkt oppover, hevder forskeren.
- Hos noen sauropoder ville dette gi halsen en grasiøs svaneaktig s-kurve, og et utseende som er temmelig forskjellig fra rekonstruksjonene vi ofte ser i dag.
Men siste ord i diskusjonen er nok ikke sagt.
En av undersøkelsene man kan gjøre for å finne sikrere svar, er å regne ut hvor mye energi dyra ville bruke på å holde hodet i ulike stillinger. Med en hals som veier et tonn, vil du nok stable den i en hvilestilling som ikke er alt for slitsom.
–
Annonse
Et annet spørsmål som slår en skarve amatør er dessuten:
Hvorfor i granskauen skulle dyra ha utviklet en slik kjempehals, hvis det ikke var for å løfte huet til værs?