For 50 millioner år siden landet en 15 millimeter lang bille på stammen av et stort tre et sted ved Østersjøen.

Fra treet kunne den sannsynligvis se ut over et tropisk skogområde bebodd av forhistoriske dyr og planter.

Billen skulle kanskje til å spre vingene og fly videre til neste tre. Men det rakk den aldri. Den ble fanget i en stor klump flytende kvae.

Billen døde i den gule og klebrige massen og ble kapslet inn for alltid.

Siden ramlet det store treet ut i havet, eller kanskje oversvømte havet skogen som treet grodde i.

I hvert fall endte kvaen med billen i havet, der den i løpet av om lag 50 millioner år ble forvandlet til rav.

Rav er som en tidslomme

Anders Leth Damgaard kjøpte ravklumpen på nettet.

I løpet av de 50 millionene år har det skjedd enorme endringer på jordkloden. Klimaet har endret seg flere ganger, og mennesket oppsto og utviklet seg og utvandret fra Afrika til stort sett hele kloden.

– Rav er jo som en tidslomme. Det er som en kikkert som lar oss se tilbake i tid, sier Anders Leth Damgaard, som er utdannet lærer og formann for Den Danske Ravklub.

Funnet 15 nye (gamle) arter

Siden gymnastiden har Damgaard kjøpt opp enorme mengder av rav med insekter fra hele verden. Og i samarbeid med en italiensk insektforsker har han artsbestemt og navngitt flere av de forhistoriske billene. Billen fra Baltikum er en av dem.

Alle tilhører billefamilien bløtvinger som er nært beslektet med ildfluer.

De 15 artene er utdøde, men de kan fortelle mye om hvordan de forhistoriske billeartene levde. For eksempel ut fra sin størrelse og kroppsform, antall ledd på følehornene, kjønnsorganene (som ofte presses ut når insektet fanges i kvaen) og munndelenes utseende.

Og det kan gi et innblikk i hvordan verden så ut.

Avslører historier om fortiden

Den største av de nye billeartene tilhører for eksempel en slekt av bløtvinger som i dag bare lever i tropiske områder. Men ravet stammer fra Baltikum. Så kanskje var de baltiske landene dekket av tropisk skog for 50 millioner år siden.

– Det kan være en liten brikke til å avdekke hvordan verden så ut den gang, sier Damgaard.

Det er førsteamanuensis Thomas Pape fra danske Statens Naturhistoriske Museum enig i.

Han forsker på insekter. Nærmere bestemt tovingete insekter og spesiell evolusjon blant spyfluer og husfluer.

– Det som er spennende med å artsbestemme insekter i rav, er at de forteller en historie om det forhistoriske miljøet, sier han.

Oppdagelsene kan brukes av andre forskere

Anders Leth Damgaard og den italienske forskeren Fabrizio Fanti har gitt ut en artikkel i det vitenskapelige tidsskriftet Baltic Journal of Coleopterology. Der er de 15 utdødde artene artsbestemt og navngitt.

– Hver av dem bidrar med sin egen lille historie, som andre forskere kanskje kan bruke, sier Thomas Pape.

– De har for eksempel identifisert fire helt nye slekter – og det blir veldig spennende å få disse plassert i et stamtre. Det gir oss muligheter for å se når de ulike strukturene og tilpassingene har oppstått, sier Pape.

Et stamtre vil vise om de utdøde bløtvingene var tett eller fjernt beslektet med hverandre.

– Det gir muligheter for å vurdere om skogen var spesielt gunstig for nye bløtvinger – eller om de er innvandret, og i så fall også hvor innvandringen har skjedd, sier Pape.

Funnene må settes i kontekst

Pape mener det er interessant å få bestemt nye forhistoriske arter, og det er noen flotte eksemplarer av billene, men det er bare det første skrittet.

– Det blir aller mest spennende når det settes i en sammenheng som sier oss noe om hvordan gruppen av bløtvinger har utviklet seg, og hvilket miljø de har levd i, sier han.

Det gjør man for eksempel ved å se på billenes munndeler og bein.

– Har de gangbein eller gravebein? har de munndeler til å suge nektar eller til å jakte? Det gir en større innsikt i hvordan en art har levd, sier Pape.

Billene skaper oppmerksomhet

Etter Papes mening er det fint at insekter i rav får mer oppmerksomhet.

– Vi burde drive mye mer forskning på fossile insekter, og ikke bare i rav, men også i havavleiringer, mener Pape.

– Avleiringene dateres til like før og like etter perioder med store klimaendringer. Fossilene kan vise hva som skjer med dyre- og plantelivet etter store klimaendringer, sier Pape.

Referanse:

F. Fanti og A.L. Damgaard: «Fossil soldier beetles from Baltic amber of the Anders Damgaard amber collection (Coleoptera Cantharidae)», Baltic Journal of Coleopterology 2018

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.