Kanskje var rov-ormene blant de første og største rovdyrene som svømte i havet. Vi skal hele 518 millioner år tilbake i tid. 

De fossile dyrene er blitt funnet på Grønland. De har nettopp fått navnet Timorebestia, som betyr terrorbeist eller skrekkbeist på latin. 

De hadde finner langs sidene av kroppen, et snodig hode og kraftige kjever. 

Det er et internasjonalt forskerteam som nå har gitt den fossile arten en vitenskapelig beskrivelse. Studien deres er publisert i tidsskriftet Science Advances.

Høyt i næringskjeden

Som mange andre fossiler er terrorbeistet funnet på Grønland. Det er en gullgruve for godt bevarte fossiler. 

Terrorbeistet høres kanskje mer voldsomt ut enn det var. Det største eksemplaret som er funnet så langt er om lag 30 centimeter langt. Det er omtrent en femtedel av størrelsen som en helt vanlig laks kan nå. 

Vi skal likevel ikke dra den sammenligningen lenger.

– Timorebestia var giganter i sin tid. De ville vært nær toppen av næringskjeden, sier forskeren Jakob Vinther i en pressemelding fra University of Bristol. 

Utkonkurrert

Han og kollegene har klart å finne ut hva Timorebestia må ha spist. Det kunne de gjøre takket være et veldig godt bevart fossil. Inne i det som var magen dens, fant de restene etter et vanlig svømmende leddyr kalt Isoxys. 

Forskerne forklarer at fossiler fra Isoxys er veldig vanlig på Sirius Passet. Det er navnet på området der fossilene er funnet. Trolig var de mat for mange slags andre dyr til tross for en kraftig og beskyttende beinbygning. 

Timorebestia ble etter hvert utkonkurrert av andre arter. Kanskje fikk de 10-15 millioner gode år først. 

Men noen fjerne slektninger skal finnes ennå. 

Nervesenter tyder på slektskap

De ørsmå kjevemunnene lever i beste velgående. Ifølge det internasjonale forskerteamet er de slektninger av Timorebestia.

Kjevemunnene har en slags bust på utsiden av kjevene som er til god hjelp med å fange byttet. 

– Funnet vårt bekrefter hvordan kjevemunnene utvikler seg, mener forskeren Tae Yoon Park. Han har også vært med i arbeidet med studien.

Han sier at nålevende kjevemunner har et nervesenter i magen. Det er et trekk forskerne anser som unikt for disse dyrene.

Det samme trekket har de funnet på Timorebestia og et annet fossil. Forskere har vært uenige om dette andre fossilet er i nær slekt med kjeveormene. 

Nå mener i alle fall forskerne bak den nye studien at mye taler for det.

To meter lang orm med en moderne slektning

520-millioneråringen fra Grønland er ikke alene om å være skummel orm i havet. I 2021 skrev ung.forskning.no om Taiwanske forskere som fant merkelige spor i eldgammel, forsteinet havbunn. 

De undersøkte 300 spor etter det som skal ha vært fryktinngytende ormer. To meter lang, to-tre centimeter bred. Med en alder på 20 millioner år er denne ormen bare ungfolen. De levde altså ikke samtidig med terrorbeistet. 

Forskerne bak denne studien lurte på om den kunne vært i slekt med bobbit-ormen som lever ennå. Den er også over to meter lang, har følehorn i stedet for øyne, og stikker hodet opp av sandtunnelen sin for å fange et bytte. 

Forskerne tror den eldgamle og moderne ormen jaktet på samme vis. Her var det imidlertid faglig uenighet. 

Referanse:

Park, Tae-Yoon S., m. fl. (2024).  A giant stem-group chaetognath. Science Advances.