- Reduser eksponering for PFC og redd barnevaksinene
Hvis vi vil være sikre på at barnevaksiner virker, bør vi utsettes for færre skadelige PFC-stoffer. Den maksimale daglige dosen bør reduseres dramatisk, viser nye danske beregninger.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Selv om barna blir vaksinert, risikerer de å bli syke. PFC i kroppen gjør at vaksinene får redusert effekt. (Foto: Colourbox)
Å ikke reagere på vaksiner:
Utover noen sjeldne arvelige sykdommer, radioaktiv stråling og bestemte former for kreftmedisin, kjenner forskerne svært få årsaker til at et barn ikke reagerer på vaksiner.
Hvordan transporteres PFC?
Analyser av morens blod og navlestrengsblod viser at PFC blir transportert gjennom navlesnoren.
Fakta om perfluorerte stoffer:
De såkalte per- eller polyfluorerte stoffene er lange kjedemolekyler som skyr både fett og vann. De brukes i emballasje til matvarer og i impregnering, som beskytter tekstiler mot fett og skitt. Stoffene opptrer derfor i mange møbler og tepper samt i goretex-jakker, rengjøringsmidler, plastmaling og stekepanner, men også i medisiner og kosmetikk.
Forskere mener at 75 prosent av fluorstoffene i kroppene våre kommer fra mat, med mindre drikkevannet er forurenset. Danske myndigheter har nylig foretatt noen få analyser av fisk, kjøtt, grønnsaker og emballasje, hvor nivåene lå omkring μg/kg matvare og for emballasje i noen tilfeller over 100 μg/kg, dvs. typisk på nivå med den nåværende grenseverdien, men over den verdien som Grandjeans studie anbefaler.
Siden polyfluorerte stoffer ikke brytes ned så lett, hoper de seg opp i miljøet vårt og kroppene våre.
De er funnet overalt på kloden og i alle folkeslag. I motsetning til miljøgifter som kvikksølv og dioksin, samler ikke PFC seg i fettvevet, men binder seg særlig til proteiner i blod og i visse organer, særlig leveren og nyrene.
De finnes i drikkevannet, i maten, på klær og møbler. De perfluorerte stoffene, PFC, finnes overalt.
De ser ut til å sløve immunforsvaret og får barnevaksiner til å virke dårligere. Det fastslår Philippe Grandjean, professor i miljømedisin ved Syddansk Universitet, på bakgrunn av helt nye beregninger han og kollegene hans har utført.
– De europeiske matvaremyndighetene bør raskest mulig senke dosen for hvor mye PFC mennesker kan utsettes for med en faktor på 100. Med de nåværende verdiene risikerer vi at barnevaksinene våre ikke beskytter barna effektivt mot sykdommer, sier Grandjean.
Beregningene er nettopp publisert i tidsskriftet Environmental Health.
– Barna får vaksiner mot farlige virus. Med dagens doser kan man ikke være sikker på at barnet er skikkelig beskyttet. Det er skremmende, sier Grandjean.
- Viktig studie
Professor i toksikologi Anne Marie Vinggaard ved Danmarks tekniske universitet har allerede gransket resultatet grundig.
– Studien er svært interessant. Man ser en sammenheng mellom PFC-nivå i blodet og en hemmet respons på vanlig barnevaksinasjon. Det tyder på et svekket immunforsvar, sier Vinggaard, som legger til at studien virker godt gjennomført.
– Myndighetene vil imidlertid vanligvis at slike resultater skal gjenskapes av en annen forskergruppe før gjeldende lovgivning tas opp til revisjon, sier hun.
Data fra tidligere studie
I studien har forskerne regnet seg frem til hvor mye PFC en gjennomsnittsperson kan innta per dag uten at det hemmer effekten av vaksinene.
Utgangspunktet er data fra en undersøkelse Philippe Grandjean og kollegene hans gjennomførte på Færøyene i 2012. Resultatene fra den forrige studien ble publisert i The journal of the American Medical Association.
Dagens maksimale daglige inntak, TDI, ble fastsatt i 2008 av det europeiske matvarebyråets vitenskapelige utvalg, som Grandjean selv var medlem av. Man fastsatte grenseverdiene ut fra det man visste om stoffenes toksiske effekter på leveren og skjoldbruskkjertelen.
Mistanke styrkes av rotteforsøk
Siden den gang har en rekke forsøk i laboratoriet indikert at stoffene, selv i lave doser, er hormonforstyrrende, svekker kroppens immunforsvar og skader rottefostre.
Da Grandjean i 2012 fant en kobling mellom manglende effekt av barnevaksiner og PFC i barnas blod, slo han alarm og oppfordret EFSA til å senke TDI umiddelbart. EFSA valgte å ikke gjøre noe.
– Vi publiserte data i 2012 og mente at TDI var altfor høy. Nå har vi regnet på EFSAs TDI-verdi og funnet at den er minst 100 ganger for høy, kanskje 1000 ganger. Jeg håper de nye beregningene kan få EFSA til å gjøre noe, sier Grandjean.
EFSA sier via e-post at byråets oppgave er å utføre risikovurderinger for regjeringer og for EU-kommisjonen. «Siden byrået ikke har blitt bedt om å se på undersøkelsen, kan vi ikke kommentere den», heter det.
Annonse
Prøver fra færøyske barn
For å kunne forstå beregningene til Grandjean og kollegene hans må man se på data de har brukt. Dataene kommer fra en vitenskapelig studie forskerne gjennomførte på Færøyene i 2012.
Forskerne tok en blodprøve av 431 gravide kvinner og en ny prøve på barna rett før den fjerde vaksinasjonen for difteri og stivkrampe i femårsalderen. De ble brukt til å bestemme innholdet av perfluorerte stoffer i blodet.
Dessuten ble innholdet av antistoffer fra vaksiner målt, noe som ble gjentatt da barna ble syv år.
Det viste seg at mengden antistoffer ble halvert når konsentrasjonen av stoffene ble fordoblet. Hele ti prosent av barna hadde så lite antistoffer at vaksinene trolig ikke hadde noen effekt.
Data peker på en lavere grenseverdi
Det er denne sammenhengen Grandjean og kollegene hans har basert de nye beregningene på. Det datasettet forskerne har samlet inn, viser først og fremst hvordan kroppen reagerer på vaksiner ved forholdsvis høye konsentrasjoner av PFC. Men ved å bruke noen matematiske kunstgrep har de kunnet regne seg frem den konsentrasjonen der vaksinene ikke påvirkes negativt.
Dette har de regnet om til en ny verdi for TDI.
Videnskab.dk avventer svar fra danske myndigheter på hvordan de vurderer den nye studien.
