Grenseverdi for kvikksølv er for høy

Grenseverdien for kvikksølv i mat og natur er for høy. Mye tyder på at selv den minste rest av kvikksølv gir skader.

Publisert
Kvikksølv gir skader på hjernen uansett hvor små doser man inntar, viser ny forskning. (Foto: Wikimedia Commons)
Kvikksølv gir skader på hjernen uansett hvor små doser man inntar, viser ny forskning. (Foto: Wikimedia Commons)

I middelalderen ble det brukt som legemiddel. I dag vet man at det er ren gift.

Kvikksølv kan gi varige skader på hjernens utvikling, og mistenkes for å kunne føre til alvorlige sykdommer som Parkinsons sykdom.

Helsemyndigheter verden over forsøker å beskytte borgerne mot kvikksølv ved å sette en grenseverdi for hvor mye kvikksølv det kan være i maten og miljøet.

Strategien har vært at så lenge kvikksølvinntaket holder seg under grenseverdien, skulle man kunne være sikker på å ikke få noen skader. Men nå viser en lang rekke studier at det også er effekter ved kvikksølvnivåer under grenseverdien.

Studiene er gjennomført av overlege Pál Weihe, Avdeling for arbeidsmedisin og folkehelse i Færøyenes helsevesen  i Danmark, og professor Philippe Grandjean ved Avdeling for Miljømedisin på Syddansk universitet.

De to forskerne har gjennom en årrekke fulgt en stor befolkningsgruppe på Færøyene, som er hardt rammet av kvikksølvforurensning på grunn av den tradisjonelle kosten med hvalkjøtt.

Fulgte færøyske barn gjennom oppveksten

I studiene har forskerne fulgt en gruppe barn fra de var nyfødte og hele veien opp gjennom barndom og ungdom.

Barna har fått målt kvikksølvkonsentrasjonen i blodet og blant annet fått vurdert evnen til å løse en rekke oppgaver som for eksempel krevde konsentrasjon, hurtighet og ordforråd.

Studien avslører en klar sammenheng: Jo mer kvikksølv man fant i blodet, jo dårligere greide barna seg i de forskjellige testene.

– Grenseverdien for inntak er 0,1 mikrogram per kilo kroppsvekt om dagen. Dataene våre tyder dessverre på at man finner en negativ effekt på hjernens utvikling ved betydelig lavere kvikksølvkonsentrasjoner, sier Pál Weihe.

Rovfisker er en sentral del av arktisk kosthold

Studiet på Færøyene startet helt tilbake i 1984, på oppfordring fra Verdens helseorganisasjon, WHO, som etter noen forgiftningsulykker med kvikksølv rundt omkring i verden gjerne ville ha belyst eventuelle skadevirkninger av kvikksølv under grenseverdiene.

Slike effekter kan man typisk bare se ved å følge svært store befolkningsgrupper, som man med sikkerhet vet er utsatt for kvikksølv.

Færøyene var et opplagt valg siden man lenge har visst at Arktis er alvorlig rammet av kvikksølvforurensning. Kvikksølv hoper seg nemlig opp gjennom næringskjeden i havene, og havner ikke bare i sverdfisk og tunfisk, men også i grindhvaler og seler, som færøyinger og arktiske befolkninger i høy grad lever av.

Studiene på Færøyene viser at kvikksølv ikke bare er skadelig i doser over de nåværende grenseverdiene, som ble fastsatt på grunnlag av forurensningsulykker i Irak.

Det er også negative effekter på hjernens utvikling og evne til å løse oppgaver ved konsentrasjoner av kvikksølv som vi hittil har oppfattet som svært små og ubetydelige.

Alle mennesker er utsatt

En stor del av den globale kvikksølvforurensningen kommer fra kullkraftverk rundt om i verden og blir spredt utover hele kloden via atmosfæren og verdenshavene.

Færøyingene er derfor langt fra det eneste folkeslaget som er rammet.

Alle områder av kloden blir altså forurenset med kvikksølv, og alle folkeslag vil derfor i en eller annen grad være påvirket av kvikksølv.

– Vi kan identifisere skadelige effekter ved lavere og lavere doser. Det ville ikke undre meg hvis det viser seg at det slett ikke finnes noen nedre grense, sier Weihe.

WHO: Fisk er sunt

USA er det landet i verden som har den laveste grenseverdien for kvikksølv. I Europa har man derimot fulgt WHO, som senket grenseverdien i 2002.

Den havnet på et nivå som lå 2,5 ganger over det amerikanske nivået – til stor ergrelse for Philippe Grandjean.

– WHO har ikke ønsket å gå lenger ned for ikke å skremme folk fra å spise fisk, siden fisk også er kilde til mange livsnødvendige næringsstoffer, sier han.

– Det må være første gang dette argumentet er brukt i en risikovurdering. Skulle man også akseptere plantevernmidler i frukt fordi det er så viktig for oss å spise frukt?

Han oppfordrer WHO til å sette ned grensene, og han får støtte av førsteamanuensis Max Hansen fra Institutt for matvarer og toksikologi på DTU Fødevareinstituttet. Han påpeker at grenseverdiene særlig skal beskytte fostre, som er ekstra følsomme overfor kvikksølv.

Hvis moren får i seg for mye kvikksølv under graviditeten, kan det gi uopprettelige skader på barnets innlæringsevne, oppførsel og atferd.

– Vi får i oss ganske mye kvikksølv i Danmark. Vi kommer ganske tett på grensen, og jeg skulle ønske inntaket ble redusert, sier Hansen.

Tunfisk, hummer og reker inneholder mye kvikksølv

Sushi er ikke bare rikt på sunne næringsstoffer – det inneholder også store mengder kvikksølv, som blant annet gjemmer seg i tunfisker og reker. (Foto: iStockphoto)
Sushi er ikke bare rikt på sunne næringsstoffer – det inneholder også store mengder kvikksølv, som blant annet gjemmer seg i tunfisker og reker. (Foto: iStockphoto)

Kvikksølv er altså giftig selv i svært små mengder, og det er noe befolkningen bør være oppmerksomme på når de kjøper fisk, mener professor Philippe Grandjean fra Syddansk Universitet.

Færøyinger og andre arktiske folkeslag bør være særlig oppmerksomme, for det skal ikke mye til før de havner over grenseverdiene.

Kjøtt av grindhval inneholder ca. to mikrogram kvikksølv per gram kjøtt. Myndighetene anbefaler at man høyst inntar 0,1 mikrogram kvikksølv per kg kroppsvekt per dag: En person på 70 kilo kan altså bare innta syv mikrogram om dagen.

Den kvoten er allerede brukt når man har spist 3,5 gram hvalkjøtt, og det er årsaken til at myndighetene på Færøyene når fraråder befolkningen fra å spise kjøtt og spekk fra grindhval.

Men også her i Danmark, og resten av Europa, kan det være verdt å passe på hva man spiser.

– Den gjennomsnittlige mengden tilgjengelig kvikksølv i miljøet er økt med faktor ti siden begynnelsen av industrialderen, og derfor er vi nå havnet i en situasjon hvor vi er nødt til å begrense oss med hensyn til hvilke fisker vi spiser, forteller Grandjean.

Kostholdseksperter anbefaler at vi spiser to fiskemåltider i uken. Hvis vi samtidig skal overholde den eksisterende grenseverdien for kvikksølv, må vi bruke fisker som inneholder mindre enn 0,1 mikrogram kvikksølv per gram fisk, og det er typisk torsk og laks.

Derfor mener Grandjean at myndighetene bør anbefale fisk med lavt innhold av kvikksølv.

Derimot er innholdet av kvikksølv i tunfisk svært høyt. Det gjelder også for sverdfisk og hummer.

Kvikksølv og bly har samme historie

Lovgivningen omkring kvikksølv strammes nå til – slik det også skjedde for bly. Bly har også vært kjent som et giftstoff lenge, og man har i mange år forsøkt å takle problemet ved å fastsette grenseverdier.

Omfattende studier på store befolkningsgrupper har etter hvert gjort det klart at bly har skadevirkninger i selv svært små doser, og det viste seg at særlig barn i byene var svært sårbare. Det endte med nedsatte et forbud mot å tilsette bly i bensin.

– Det finnes ikke noen nedre grenseverdi for giftigheten av bly. Mye tyder på at det samme gjelder for kvikksølv, sier Pál Weihe.

___________________

© videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygård for forskning.no.
 

Lenke:

UNEPs nettsted om reduksjon av kvikksølv