Gigantisk kvikksølvkatastrofe truer Filippinene

Gullgravere på Filippinene bruker ekstreme mengder kvikksølv i arbeidet sitt. Hundrevis av tonn kvikksølv havner i naturen, hvor det skader og dreper mennesker, viser ny dansk studie.

Publisert
Gullgraverne er typisk fattige filippinere som forsøker å tjene litt ekstra. (Foto: Peter Appel)
Gullgraverne er typisk fattige filippinere som forsøker å tjene litt ekstra. (Foto: Peter Appel)

Et sted mellom 200 og 500 tonn kvikksølv.

Det havner hvert år i den filippinske naturen, ifølge beregninger fra den danske geologen Peter Appel fra Danmarks og Grønlands Geologiske Undersøgelser (GEUS).

Han forsker i den såkalte småskalagruvedriften i u-land og har i den forbindelse vært på feltarbeid på Filippinene for å undersøke hvordan den fattige lokalbefolkningen her lever av å grave gull.

I Filippinene bryter 300 000 såkalte småskalagruvearbeidere gull under kummerlige forhold.

Gruvearbeiderne bruker en teknikk som slipper ut store mengder kvikksølv til miljøet. Ifølge Appels beregninger slipper gullgraverne ut hundrevis av tonn kvikksølv i naturen hvert år.

– De store mengdene kvikksølv er ekstremt farlige for både dyr og mennesker, fordi det skader kroppens sentralnervesystem og hjernen. Gullgravernes kvikksølvforurensning holder på å utvikle seg til en gigantisk miljø- og helsekatastrofe på Filippinene, sier Appel.

– Det er allerede ille. Hvis ikke utslippene blir stanset og naturen blir renset, vil det innen få år dø hundretusenvis av mennesker og det vil bli født mange flere vanskapte barn.

Kvikksølv løser opp gull

Da Appel for tre år siden reiste til Filippinene for å utføre feltarbeid, var det for å følge gullgraverne og lære mer om metodene de brukte til å få fatt i det dyrebare gullet.

Under besøket i den sørlige delen av landet fulgte han gullgravere i tre gruver, og de fortalte at de hadde klart å optimere utvinningen av gullet ved å tromle klumper av gullmalm fra gruvene sammen med små harde jernstenger samt litervis av flytende kvikksølv.

De små jernstengene hamrer løs på gullmalmen slik at den blir knust til et fint pulver. Da kan kvikksølvet komme i kontakt med gullet, som oppløses.

Store hauger med rester av knust steinmateriale. (Foto: Peter Appel)
Store hauger med rester av knust steinmateriale. (Foto: Peter Appel)

Kvikksølvet og det oppløste gullet kan deretter lett separeres fra den knuste malmen ved at kvikksølvet varmes kraftig opp under åpen ild.

Resultatet er at kvikksølvet fordamper, slik at bare gullet ligger igjen.

Gullgraverne kvitter seg deretter med pulverrestene ved å fylle dem i trillebårer og kjøre dem ut i naturen.

Tusenvis av slike hauger, såkalte tallings, reiser seg overalt i den filippinske naturen.

Appel la merke til at mengden av kvikksølv som strømmet ut i karene var mye mindre enn den mengden som opprinnelig ble helt på tromlene, og han spurte gullgraverne hvor de mente resten av kvikksølvet ble av.

Det spørsmålet kunne de ikke svare på.

– Jeg tok noen prøver av pulveret i haugene, og de avslørte ekstremt høye kvikksølvkonsentrasjoner. De var fulle av kvikksølv, sier Appel.

Miljøkatastrofe av hittil ukjente dimensjoner

Han regnet ut at de tre gullgruvene slapp ut fem tonn kvikksølv til naturen per år.

Han fikk fatt i en rapport fra de filippinske myndighetene som avslørte at småskalagruvedrift i et større område av Filippinene slipper ut ca. 140 tonn kvikksølv per år.

– På bakgrunn av disse tallene regnet jeg ut at filippinske gullgravere samlet sett slipper ut mellom 200 og 500 tonn kvikksølv i naturen årlig. Det tallet er enormt sammenlignet med den hittil største kvikksølvforurensningen, i Japan tilbake på 1950-tallet, sier Appel.

Blandingen av kvikksølv og gull varmes opp til kvikksølvet fordamper. Bare gullet blir igjen. (Foto: Peter Appel)
Blandingen av kvikksølv og gull varmes opp til kvikksølvet fordamper. Bare gullet blir igjen. (Foto: Peter Appel)

I den japanske Minamata-bukten ble det i sin tid sluppet ut spillvann med det giftige organiske kvikksølvkloridet fra en kjemisk fabrikk.

Kvikksølvet endte opp i fisk og skalldyr som var en viktig matkilde for befolkningen i området. Konsekvensene var at tusenvis av mennesker døde eller ble født med svært alvorlige handikap.

– Den gangen ble det sluppet ut 600 kilo kvikksølv i naturen over en periode på 30 år. På Filippinene er mengden astronomisk stor i forhold til det. Så kan man jo tenke litt over hva det på sikt kommer til å bety for Filippinene, sier Appel.

Han henviser til at flere studier allerede har indikert at nesten 40 prosent av befolkningen i visse områder er kvikksølvforgiftet. En tragisk følge av det er et stort antall sterkt handikappede barn.

Kvikksølvet må renses opp

Da Appel ble klar over omfanget av forurensningen, kunne han ikke få seg selv til bare å dra hjem og så nøye seg med å skrive den obligatoriske rapporten om feltarbeidet sitt.

– Jeg følte en sterk trang til å gjøre noe, så jeg har investert mye tid og penger på å prøve å finne løsninger på problemet. Jeg ville fortelle de filippinske myndighetene at landet har et gigantisk miljøproblem, men også at jeg hadde noen løsninger. Det er aldri for sent å snu en negativ utvikling og å redusere en skadelig effekt, sier han.

Appel gikk i tenkeboksen for å finne metoder for å redusere forbruket av kvikksølv i gruvedriften og for å fjerne kvikksølvet fra naturen.

Noen år tidligere hadde han møtt en flokk kvikke og innovative gullgravere i den nordlige delen av Filippinene, som nettopp hadde funnet en metode for å få gullet ut av bakken uten bruk av kvikksølv.

Disse gullgraverne hadde oppdaget at de kunne få fatt i gullet ved å blande malmen med det kjemiske stoffet boraks, som senker smeltepunktet for gull – som normalt ligger på 1064 grader celsius.

De mange småskalagruvearbeiderne i Filippinene utvinner ca. 30 tonn gull i året, noe som tilsvarer 80 prosent av landets gullproduksjon. (Foto: Peter Appel)
De mange småskalagruvearbeiderne i Filippinene utvinner ca. 30 tonn gull i året, noe som tilsvarer 80 prosent av landets gullproduksjon. (Foto: Peter Appel)

Smeltepunkt ligger langt over den temperaturen som kan oppnås ved de metodene som gullgraverne typisk har adgang til, som for eksempel åpen ild.

Tilsetter man boraks, faller smeltepunktet imidlertid så mye at gullgraverne kan smelte det. Det smeltede gullet pipler ut av den knuste, smeltede gullmalmen og danner en liten pytt.

– Oppdagelsen er et kolossalt lyspunkt midt i katastrofen. Vårt foreløpige forsøk på å gjøre det har vært en enorm suksess, sier han.

Store forventninger til australsk metode

Appel arbeider akkurat nå med å utvikle en metode til å utvinne kvikksølv fra de etterlatte haugene ute i naturen. Han har klart å få støtte fra det japanske atombyrået og håper å kunne utvikle en ferdig metode i løpet av de neste årene.

– Vi har faktisk en idé til en løsning som blant annet baserer seg på et apparat som den australske regjeringen brukte på 1800-tallet. Vi har store forhåpninger til at dette kan løse problemet, sier han.

Utfordringen er blant annet å få metoden skalert opp slik at den fungerer på industriell skala, siden det er snakk om en opprenskning av mange tusen tonn kvikksølv. I tillegg til å slippe forurensningen kan filippinerne se fram til en ekstra gevinst.

– Det er fremdeles store mengder gull bundet til kvikksølvet. Ved å fjerne kvikksølvet, vil man få adgang til gullet, noe som vil gi flere milliarder av kroner i inntekter til landet. Dette er imidlertid ingenting sammenlignet med gleden ved å kunne redde befolkningen ut av en forferdelig kvikksølvkatastrofe, avslutter han.

___________________

© videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygård for forskning.no

Referanse og lenker

Geolog Peter Appels profil

Kvikksølvforgiftning: «Environmental and human exposure assessment monitoring of communities near an abandoned mercury mine in the Philippines: a toxic legacy

Afrikanerne vasker seg hvite i kvikksølv (GEUS)

Om boraks: Wikipedia

Om boraksmetoden: GEUS