Fakta
I Danmark har forskerne målt konsentrasjonen av vanskelig nedbrytelige organiske forurensningsstoffer i blodet, som PCB og PFC. Disse dataene er imidlertid ikke ferdig analysert. De publiseres på et senere tidspunkt.
Fakta
DEMOCOPHES er et tverrdepartementalt prosjekt med utspring i ministermøter om miljø og helse i WHOs Europa-region. Prosjektet er en pilotundersøkelse, som særlig skal undersøke om den felles metoden til innsamling av prøver, analyse av prøvene og informasjon til de involverte kan brukes. Målingene er utført i samarbeid med andre europeiske land.
Fakta
Deltakerne i undersøkelsen var barn i alderen 6-11 år og mødrene deres. Det ble samlet inn hår- og urinprøver fra i alt 3688 deltakere, halvparten i byområder. Mødrene ga en detaljert beskrivelse av bomiljø, ernæring, røykevaner og andre opplysninger som kunne bidra til å forklare nivået av de biomarkørene som ble målt.
Fakta
Mødre som ikke spiser kjøtt daglig, har høyere risiko for høyt nivå av kadmium.
Det var spanjolene og portugiserne som hadde mest kjemikalier i blodet.
Det er ikke så merkelig tatt i betraktning av at spanjolene har hang til parfymerte dufter (ftalater) og spiser mye fisk (kvikksølv).
Siden fisk på mange andre områder er sunt, og grenseverdiene for kvikksølv ikke er overskredet, har myndighetene valgt å ikke gripe inn.
Fakta om kjemikaliene
Forskerne har tatt med kjemikalier hvor man har en idé om hvor mye man må innta for at det skal være skadelig.
Kotinin: Et kjemikalie som dannes i kroppen fra nikotin. Den helt overveiende kilden til kotinin er tobakk. Kreftfremkallende.
Kadmium: Et metall som finnes naturlig på jorden. Det brukes blant annet til batterier og i maling. Vi kommer i kontakt med kadmium via luft og vann og gjennom den maten vi spiser. Kreftfremkallende.
Kvikksølv: Et metall som slippes ut til atmosfæren fra skogbranner, oversvømmelser og vulkanutbrudd, samt fra menneskeskapt forurensning. I sjøer og hav tas kvikksølv opp av alger, som blir spist av større dyr. Mennesker utsettes for kvikksølv når vi spiser større rovfisker som sverdfisk og tunfisk.
Bisfenol a: En kjemikalie som blant annet brukes til å lakkere hermetikkbokser innvendig. Hormonforstyrrende.
Ftalater: Kjemikaler som bløtgjør plast. Vi får det inn i kroppen fra emballasje. Hormonforstyrrende.
Parabener og triklosan: Konserveringsmidler som tilsettes kosmetikk og såpe. Hormonforstyrrende (parabener) og framprovoserer resistens overfor bakterier (triklosan).
Benzophenon 3: Et kjemisk UV-filter som finnes i solkrem og annen kosmetikk. Allergifremkallende, hormonforstyrrende.
[gallery:1]Kosmetikk, rengjøringsmidler og sigaretter: Hver dag bruker vi produkter som er fulle av kjemikalier. Ofte har vi ikke oversikt over konsekvensene. En stor gruppe europeiske forskere har gått sammen for å undersøke dette.
Det er første gang en slik undersøkelse blir gjennomført på europeisk plan.
Prosjektet, som kalles DEMOCOPHES, er helt enestående, og resultatene avventes med stor spenning.
Forskere er ikke bekymret
Studien indikerer at mengden kjemikalier ikke er veldig høy. Dansker har samme eller litt lavere mengder enn i andre europeiske land – bortsett når det gjelder kvikksølv.
Resultatene er publisert i tidsskriftet International Journal of Hygiene and Environmental Health.
– Funnene våre gir ingen grunn til bekymring. De mengdene av kjemikalier vi har funnet i kroppen, er ikke alarmerende høye, sier Lisbeth E. Knudsen, som er professor ved Institut for Folkesundhedsvidenskab ved Københavns Universitet.
Departementer skal granske resultater
DEMOCOPHES er et tverrdepartementalt prosjekt som springer ut av et ministermøter om miljø og helse i WHOs Europa-region.
I Danmark har tre departementer vært involvert – matvarer, miljø og helse – og de har sendt følgende kommentar:
«De tre danske departementene diskuterer nå resultatene i fellesskap og ser på om det er grunn for å vurdere ny risikohåndtering av kjemiske stoffer som mennesker utsettes for.»
«Myndighetene har allerede fokus på stoffene i undersøkelsen. Dette prosjektet kan inngå i den samlede vurderingen av om det er behov for ytterligere regulering. Det er viktig at resultatene ikke overfortolkes», heter det i den felles meldingen fra departementene.
Data fra 17 land
DEMOCOPHES er den første sammenlignende undersøkelsen som er gjennomført i Europa.
I alt fikk 1844 mødre og deres barn, fra 17 europeiske land, målt konsentrasjoner av kvikksølv, kadmium, kotinin samt forskjellige ftalater. I Danmark kartla forskerne også mengden bisfenol A, triklosan og benzophenon 3.
Lisbeth E. Knudsen understreker at studien har for få deltakere til å være representativ. Men hun tror ikke flere deltakere ville gitt store utslag.
I Europa viste det seg å være overraskende store forskjeller på hvor mye kjemikalier innbyggerne hadde i blodet.
Forskerne vil imidlertid ikke publisere verdier for de enkelte landene. Men Knudsen opplyser at det var eksempler på kjemikalier hvor det var en faktor 40 mellom de høyeste og laveste konsentrasjonene.
– Det skyldes forskjeller i miljø, kosthold og livsstil, sier Knudsen.
Kjenn familien på kjemikaliene
Undersøkelsen avslørte ikke bare kontraster – den avdekket også likheter: Innen en familie var mengden kjemikalier ganske lik.
– Målingene indikerer at mor og barn har de samme stoffene i noenlunde samme konsentrasjoner, fordi de har samme forbruksmønster. Medlemmene spiser den samme maten, har typisk sin egen måte å pakke inn mat og bruker de samme rengjøringsmidlene, sier Knudsen.
Nivået av de giftige tungmetallene kadmium og kvikksølv stiger med alderen. Kadmiumbelastningen stiger ved røyking, men nivået av kadmium i Danmark var blant de laveste i Europa.
I alt 144 dansker har deltatt i prosjektet, rekruttert gjennom oppslag på intranettet til lokale grunnskoler. Forskerne målte konsentrasjonen av stoffene via prøver fra hår og urin.
Kvikksølv fra fisk
At danskene hadde forholdsvis høye mengder av kvikksølv i kroppen, skyldes befolkningens store inntak av fisk, poengterer Lisbeth E. Knudsen.
Analyseresultatene viser en tydelig sammenheng mellom inntak av saltvannsfisk og kvikksølvnivået.
Verdiene ligger likevel under den akseptable grensen.
– Ønskescenariet er selvfølgelig et fravær av kvikksølv og parabener, men vi holder oss innenfor de dosene helsemyndighetene anser for å være ufarlige, sier Knudsen.
Mindre ftalater enn i 2007
Ved å sammenligne med tidligere målinger kan forskere undersøke om forsøk på å fjerne bestemte stoffer har virket.
Konsentrasjonen av bisfenol A, parabener, triklosan og benzophenon 3 er de samme som før, mens verdiene for ftalatene ligger 30 prosent lavere enn i 2007.
Om folk blir utsatt for mer eller mindre av disse stoffene, er fortsatt usikkert, poengterer Lisbeth E. Knudsen.
Usikker eksponering
Man mangler fortsatt kunnskap om alle kildene til de forskjellige kjemikaliene, og hvilke eventuelle helseeffekter de kan ha. Men den nye studien kan forhåpentligvis bidra til å gjøre noe med dette.
– Myndighetene har ment at de hadde kontroll på hvilke kjemikalier folk i seg fra de enkelte kildene. Faktum er at man ikke kan regne det ut, siden det er forbrukerstyrt. Belastningen avhenger av hvordan den enkelte innbyggeren lever. Så derfor er slike studier, med målinger på utvalgte grupper uhyre viktige, sier Lisbeth E. Knudsen.
Anne Marie Vingaard, som er professor i toksikologi ved DTU Fødevareinstituttet, mener det er en relevant studie.
– Det er interessant og relevant at det nå er utført sammenlignbar biomonitering for utvalgte kontaminanter i 17 europeiske land i mor-barn par fra by og land. Fra Danmark er det snakk om 144 mor-barn-par, noe som representerer et utsnitt av befolkningen, men ikke kan sies å være dekkende for hele befolkningen, sier Vinggaard.
Hun påpeker at rapporten oppgir hvordan de enkelte landene ligger i forhold til hverandre i prosent, mens de absolutte verdiene ikke er oppgitt.
– Generelt ligger vi i Danmark omkring gjennomsnittet. Det er bemerkelsesverdig at de yngste barna er mer utsatte, at det er tett korrelasjon mellom mor og barn, og at sosial klasse ser ut til å være viktig, sier hun.
– Med hensyn til kvikksølv ligger Danmark høyt, bare overgått av Spania og Portugal. De absolutte nivåene er ikke oppgitt i rapporten, men nivåene ligger sannsynligvis under FAO/WHOs veiledende maksimalverdi på 2.3 µg/g. Samtidig kan det indikere at inntaket av fisk er markant, noe som er veldig bra for helsen.
Referanser:
Bellanger M et all: «Economic benefits of methylmercury exposure control in Europe: Monetary value of neurotoxityprevention», Environmental health, 2013 12:3.
Frederiksen H et al: «Urinary excretion of phthalate metabolites, phenols and parabens in rural and urban danish mother-child pairs», Int J Hyg Environmenthal Health 2013
© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.
