Oljeforurensningen i Mexicogolfen i april i fjor har drenert området for liv. Havbunnen er dekket av et kvelende lag av oljerester som har drept koraller, fisker og krabber.

Det er meldingen fra en internasjonal forskergruppe under ledelse av den amerikanske biologiprofessoren Samantha B. Joye fra Department of Marine Sciences ved University of Georgia.

Forskerne var i desember 2010 på tokt til ulykkesstedet, hvor de inspiserte området ved hjelp av en bemannet ubåt, bare to nautiske mil fra det stedet hvor millioner av tonn olje veltet ut i havet da boreplattformen Deep Horizon eksploderte.

Danske biologer fra Syddansk Universitet deltok også i prosjektet og har vært med om bord på ubåten for å filme havbunnen og ta prøver av vann og dyr. Det har gitt dem en god fornemmelse av omfanget av katastrofen.

– Det har vært mye snakk om at oljen fløt opp til overflaten fordi olje er lettere enn vann. Men vi kan konstatere at en stor del av oljen er falt ned på havbunnen, hvor den har voldt stor skade, konstaterer førsteamanuensis Kirsten Habicht fra Biologisk Institut ved Syddansk Universitet.

Muslingbanker er klistret inn i olje

Særlig den kløften hvor selve oljeutslippet fant sted, er hardt rammet.

Det forteller professor Samantha Joye, som har ledet den internasjonale forskergruppen, til Videnskab.dk.

– Ingen kan gi absolutte tall på dette. Men vi vet med sikkerhet at mange havskilpadder (i hundrevis), fugler (i tusenvis), og havpattedyr ble drept av oljeforurensningen, direkte eller indirekte, sier hun.

På havbunnen ble ulike koraller, ormer og andre virvelløse dyr drept.

– Det er områder som simpelthen er lagt øde – ingen organismer lever der nå, sier hun.

En av de tingene som forskerne la til merke, var at banker av muslinger er klistret inn i olje.

Muslinger, ormer og koraller har det til felles at de ved hjelp av små flimmerhår lager en strøm av vann som de filtrerer for bakterier, alger eller annet organisk materiale.

– Vi har sett at nettopp de dyrene som tar opp mat på denne måten, har lidd stor skade på grunn av oljekatastrofen. Oljen legger seg som en film over flimmerhårene, slik at dyrene ikke kan filtrere vannet og dermed sulter i hjel, sier Kirsten Habicht fra SDU.

De døde korallene kan få store konsekvenser for området, siden de er hjemsted for et hav av smådyr. Når korallene visner, har ikke disse dyrene noe sted hvor de kan holde til. Korallene trekker derfor med seg tusenvis av forskjellige livsformer i døden.

Korallene er et stort tap

Man sier at tiden leger alle sår, men Habicht og kollegene hennes er bekymret for at korallene ikke vil komme tilbake.

– Koraller vokser langsomt, og det kan ta flere hundre år for en korall å bli stor. Erfaringer viser at korallene har problemer ved å komme seg og vokse opp på ny. Vi frykter at oljen på den måten har ødelagt det følsomme økosystemet, konstaterer hun.

Katastrofen har mange tragiske konsekvenser for områdets dyr og mennesker, og Habicht håper at det kan være en øyeåpner for oljeselskaper og myndigheter.

– Oljeleting på dypt vann skjer i mange områder i verden, men det er de færreste stedene hvor det blir sagt høyt når katastrofen rammer. Så når det har skjedd, er det i det miste bra at det skjedde i USA, hvor det er noen forskere som roper opp og krever handling. Den kunnskapen som vi nå har fått, kan brukes til å forebygge lignende katastrofer i andre områder av verden, sier hun.

Samantha Joye understreker at det fremdeles er mye som kan gjøres for å rydde opp etter oljeutslippet i Golfen.

– Jeg anslår at 50 prosent av oljen fremdeles er der ute i vannet og skaper kaos. Oljeselskapet BP er ansvarlig for opprydningen, men det er ikke mye man kan gjøre for å rense havbunnen. Man kan ikke støvsuge olje ut av havbunnen. Det er simpelthen ikke teknisk umulig. Mikrober må bryte det ned det, og det tar lang tid. Innvirkningen på miljøet er enorm, men jeg tviler på at vi kjenner det fulle omfanget av katastrofen før om mange år, avslutter hun.

I tillegg til olje er det også strømmet metan opp fra undergrunnen. Metan bruker mye oksygen, så vannets oksygenkonsentrasjon var mange steder svært lav.

Bakterier lager «oljesnø»

Ødeleggelsene etter oljeutslippet er omfattende – men selve oljen er på vei til å forsvinne. På selve havoverflaten er det dermed nesten ingen spor etter oljen og sjøvannet har også klarnet opp.

– Nedbrytningen av olje går relativt raskt, og jeg anslår at den er borte om noen år, forteller Kirsten Habicht.

Grunnen til at oljen er forsvunnet, er at det er mange mikroorganismer i vannet som kan leve av olje.

Like etter utslippet er oljen blitt invadert av mikroorganismer som har spist av oljen som dermed omdannes til noe som kan kalles for marin oljesnø. Oljesnø er ikke noe offisielt navn, men kan sammenlignes med marin snø – som er en kjent betegnelse for synkende organiske klumper.

– Oljesnøen er en klebrig substans som synker ned på havbunnen, og bidraget vårt til prosjektet var å samle inn prøver som kan fortelle om hva slags mikroorganismer som omsetter oljen, og hvordan oljen endrer seg når den kommer ned på havbunnen. Det er det arbeidet vi nå skal i gang med, sier hun.

I tillegg til oljesnøen er det også sunket ned råolje på havbunnen, og forskerne har en mistanke om at det kan skyldes de store mengdene såkalte dispergeringsmidler som myndighetene har brukt for å hindre at oljen trengte inn til kystene.

Dispergeringsmidlene splitter opp oljefilmen i små oljedråper som synker til bunns, og det kan være en av forklaringene på at store deler av havbunnen er dekket av skadelige oljerester.

– Det har antagelig ikke vært en fordel med dispergeringsmidler, men det er også en av de tingene vi vil undersøke nærmere, sier hun.

Analysene ventes å være ferdige i løpet av de kommende månedene.

____________________

© videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygård for forskning.no

Lenker:

Professor Samantha Joyes profil

Førsteamanuensis Kirsten Habichts profil