Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Noen barn burde vaksineres en ekstra gang for å bli skikkelig beskyttet mot sykdommer som difteri og stivkrampe, mener dansk forsker. (Foto: Colourbox)
Om studien
587 barn født mellom 1999 og 2001 deltok i studien.
Forskerne undersøkte av antistoffer når barna var fem og syv år.
Her tok man blodprøver for å måle hvor sterkt immunforsvar kroppen hadde bygget mot opp sykdommer som difteri og stivkrampe, på bakgrunn av vaksinasjoner.
Forskergruppen har sjekket den samlede funksjonen av immunforsvaret, og hvordan de forskjellige delene bidrar til å vedlikeholde antistoffnivået i kroppen.
De får dermed et samlet innblikk i hvordan immunforsvarets spioner, T-cellene, sender signaler videre til soldatene, B-cellene, om å bekjempe en infeksjon, og hvordan systemet husker angrepet ved å lagre et bilde av skurken i hukommelsescellene.
Barnevaksiner mot alvorlige sykdommer som stivkrampe og difteri beskytter ikke barn så effektivt som de kunne.
Årsaken er at industrikjemikalier som PCB – som finnes i maten, i miljøet og i bygninger – gjør barnas immunforsvar dårligere og gjør at de ikke reagerer skikkelig på vaksinene.
Det viser en omfattende vitenskapelig studie som er gjennomført av danske forskere fra blant annet Rigshospitalet og Syddansk Universitet i samarbeid med et internasjonalt forskerteam.
Resultatene er publisert i tidsskriftet Environmental Health Perspectives.
Professor Philippe Grandjean fra Institutt for Miljømedicin ved Syddansk Universitet er en av forskerne bak studien. Han er bekymret over utviklingen.
– Studien viser at PCB var den faktoren som hadde den største hemmende innvirkningen på vaksinene.
– En fordobling av PCB-konsentrasjonen viste seg å medføre et fall i immunforsvarets respons på vaksinene med opp mot 20 prosent, forteller Grandjean.
Påvirker tidlig i barndommen
Leger har lenge undret seg over hvorfor noen barn reagerer godt på vaksiner, mens et stigende antall barn ikke gjør det. Den nye studien viser at eksponering for industrikjemikalier tidlig i barndommen er en del av forklaringen.
– Resultatene våre viser at vi må ta immunforsvaret langt mer på alvor når det gjelder forurensning. Konsekvensene for barnas immunforsvar er dramatiske, fordi det kan bety at vaksiner ikke lenger kan beskytte barna godt nok mot sykdommene, sier han.
Grandjean og kollegene hans mener at tidlig eksponering for PCB øker risikoen for svak beskyttelse mot difteri og stivkrampe, og kanskje også andre sykdommer - selv om barnet får det fulle vaksinasjonsprogrammet på de riktige tidspunktene.
– Vi har valgt å gi en ekstra vaksinasjon til de barna i undersøkelsen som reagerte dårlig på vaksinene. Men man kan ikke vite på forhånd hvilke barn som ikke reagerer skikkelig, så det må måles gjennom en blodprøve, noe som gir en ekstra utgift for helsemyndighetene, sier han.
Andre kjemikalier kan ha samme effekt
Det verste ved oppdagelsen er ifølge Grandjean at man kan tolke resultatene i retning av at immunforsvaret vårt er blitt dårligere.
Immunforsvaret ser ikke ut til å beskytte oss så godt mot de virusene og bakteriene vi utsettes for.
Konsekvensen er at det er større risiko for at vi blir rammet av sykdommer, forteller han.
– Jeg gjetter på at det er en rekke forurensende stoffer som kan gjøre det samme med immunforsvaret som PCB.
Annonse
– Undersøkte man effekten av en rekke andre kjemikalier på immunforsvaret, ville man antagelig nå fram til et lignende resultat, sier han, og henviser til et stort antall dyreforsøk som har vist dette.
Færøyinger spiser hvalspekk med PCB
På Færøyene er hvalkjøtt en populær rett. Hvalspekk inneholder imidlertid høye konsentrasjoner av PCB. Derfor har forskerne valgt å gjennomføre studien her. (Foto: Wikimedia Commons)
Forskerne har gjennomført prosjektet på Færøyene, hvor man vet at en stor del av befolkningen utsettes for en betydelig mengde PCB, gjennom matvarer som for eksempel hvalspekk, som en del av innbyggerne spiser.
Det er ikke alle som liker hvalspekk, så her var det mulig å sette sammen grupper der noen får kraftig PCB-påvirkning, mens andre påvirkes lite.
Selv om studien foregår på Færøyene, sier det noe generelt om PCBs effekt på kroppen andre steder på kloden, forsikrer Grandjean.
– Statistisk styrke
– Befolkningens eksponering for PCB er mye større på Færøyene, noe som gir undersøkelsen en statistisk styrke. Vi kunne nøye oss med å følge 500 barn. I Danmark ville studien ha krevd kanskje 10 000 deltakere for å få samme statistiske styrke, sier han.
Forskerne fulgte barna helt fra fosterstadiet og opp gjennom barndommen, og målte løpende PCB-konsentrasjonen i kroppen.
Rett før og etter at barna var blitt vaksinert mot difteri og stivkrampe, senest som syvåringer, målte forskerne konsentrasjonen av antistoffer mot vaksinene i blodet.
– Analysene avslørte at jo høyere PCB-konsentrasjonene var i blodet og i morsmelken, jo lavere var mengden av antistoffer mot stivkrampe og difteri, sier han.
Redusert varighet
Annonse
– Metoden har vært fantastisk til å studere effekten av et kjemisk stoff på immunforsvaret fordi man via vaksinene kan provosere immunforsvaret på en standardisert måte, sier han.
– De rutinemessige vaksinene som barn på Færøyene får, gir mulighet for å sjekke hvordan immunforsvaret vedlikeholder antistoffnivået i kroppen og stanser sykdommer, og hvordan kjemikalier som PCB får immunforsvaret til å fungere dårligere, sier han.
Forskerne fant mange lave antistoffkonsentrasjoner allerede ved femårsalderen. De fant også en del lave antistoffkonsentrasjoner ved syvårsalderen.
– Man kan si at varigheten av vaksinen er redusert. Men også selve responsen på vaksinen er negativt påvirket, sier han.
