Forsøkene på å få kontroll over oljelekkasjen i Mexicogolfen har stort sett vært mislykkede, og beredskapen blir mer og mer avhengig av metoder som kontrollert brenning og bruk av kjemikalier for å forhindre at store oljemengder når land. 

British Petroleum (BP), selskapet som har ansvaret for utslippet, har så langt mobilisert rundt en tredjedel av hele verdens beholdninger av dispergeringsmidler for å prøve å løse opp det enorme oljeflaket.

Grethe Kjeilen-Eilertsen, markedsdirektør ved IRIS-biomiljø, sier at man foreløpig ikke vet så mye om hva kjemikaliene gjør med dyre- og plantelivet.

- Min oppfatning er at man ikke vet nok om de mulige effektene kjemikalene har på fisk og andre dyregrupper.

- Hadde de vært helt ufarlige, så hadde det heller ikke vært behov for såpass strenge begrensninger på bruken av midlene, sier hun til forskning.no.

- Resultat av totalvurdering

Dispergeringsmidler er laget for å bryte ned råoljen til bitte små dråper. Dråpene fortynnes videre i vannmassene før de brytes ned av naturlige bakterier.

Midlene består av kjemikalier av såpelignende karakter som endrer oljens fysiske egenskaper slik at den brytes lettere ned.

Per Snorre Daling, seniorforsker ved avdeling for marin miljøteknologi ved SINTEF, minner om at bruken av slike midler er et resultat av en totalvurdering.

Han sier dispergeringsmidler også inngår i beredskapen til oljeselskaper som opererer på norsk sokkel, og at både norske og amerikanske myndigheter stiller svært strenge krav til giftighet og nedbrytbarhet.

Den norske forskriften om bruk av slike midler kan du lese her.

- Mindre giftig enn oljen

- Generelt vil man for eksempel man være forsiktig med utstrakt bruk av dispergeringsmidler i gyteperiode for fisk. I områder med sjøfugl vil bruk av dispergeringsmiddel ofte kunne være det beste tiltaket, sier Daling.

Han sier det er viktig å huske på at dagens dispergeringsmidler er mindre giftig enn oljen.

Slik har det nemlig ikke alltid vært, og mange av dispergeringsmidlene som ble brukt på 70- og 80-tallet viste seg i ettertid å være svært giftige for liv i havet.

Ivar Singsaas, seniorforsker ved samme avdeling som Daling, sier bruken av dispergeringsmidler vurderes i hvert enkelt tilfelle, og at å bruke dem tross alt er bedre enn å la oljen drive inn på land.

- Når man vurderer de ulike tiltakene, så kan man ikke sammenligne effektene med at oljeutslippet ikke har skjedd. Det har skjedd, og da må man velge det som totalt sett vil gi best resultat i form av minst miljøskade, sier han til forskning.no.

Daling forklarer at store deler av dispergeringen i Mexicogolfen blir gjort fra fly.

- Da bruker man store Hercules-fly og sprayer det over. Det gjør at effektiviteten er begrenset fordi oljen ikke ligger som et teppe over havoverflaten, men mer i striper.

Ny metode

Derfor har det også blitt forsøkt å injisere dispergeringsmiddel ned på havbunnen der oljen strømmer ut av brønnen.

Dette er en metode som er utredet ved SINTEF, men den har aldri blitt prøvd før.

Metoden får krass kritikk i en artikkel i The Guardian, hvor journalisten skriver at dispergeringsmidlene blir tatt av strømmen og spredt rundt i golfen og øker risikoen for genetiske mutasjoner og kreft hos liv i større deler av havet.

Daling sier at det ikke er dispergeringsmiddelet som er farlig, men at det kan gjøre at oljen fordeler seg over større deler av vannmassene.

Forskere ved SINTEF gjør i disse dager modellberegninger for amerikanske myndigheter for å finne ut hvordan denne metoden fungerer.

- De foreløpige beregningene tyder på at man ikke får noen videre konsentrasjon fordi oljen fortynnes såpass raskt, sier Daling.

Brenning av olje

De over 5 000 fatene med olje som lekker ut hver dag er av en lettere type enn råoljen fra den ødeleggende Exxon Valdez-ulykken i 1989.

Det betyr at oljen fordamper lettere og er lettere å brenne. Brenning av olje på havoverflaten er en svært effektiv teknikk, men kan bare brukes på fersk olje. 

Singsaas forklarer at man ikke kan brenne oljen der den kommer opp til overflaten, fordi man da fort kan miste kontrollen over brannen.

- Derfor må man bruke lenser og trekke en del av oljen ut av hovedstrømmen og brenne den under kontrollerte forhold. Under optimale forhold kan man da avbrenne over 90-95 prosent av oljen i den brannsikre lensa.

Daling sier at slik brenning likevel forutsetter at man brenner oljen ikke så langt unna der den kommer opp. Det er fordi olje som driver rundt i havet blir forvitret og ikke tar fyr.

-  Derfor vil det ikke være aktuelt å begynne å forsøke å antenne olje som har drevet rundt i sjøen i mange dager, avslutter han. 

Her kan du se en video av en undervannsrobot som tetter en av de mindre lekkasjene etter Deepwater Horizon-ulykken: 

Referanser: 

Den offisielle beredskapsnettsiden for Deepwater Horizon-ulykken

Faktaark om oljevernberedskap fra Oljeindustriens Landsforening (PDF) 

Suzanne Goldenberg, Dispersant ‘may make Deepwater Horizon oil spill more toxic’, fra guardian.co.uk