Annonse

Forskeren som oppdaget sur nedbør: Trump kan gjøre det til et problem igjen

– Hvis Trump-administrasjonen letter på kontrollen av utslipp kommer vi til å knuse en suksesshistorie, sier den 90 år gamle forskeren Gene Likens.

Donald Trump håndhilder med Lee Zeldin.
Som Donald Trumps utnevnte leder for Environmental Protection Agency i USA har Lee Zeldin (t.h.) lovet å svekke reguleringer som hindrer utslipp i USA.
Publisert

Gene Likens oppdaget forsuring av vann i Nord-Amerika på 1960-tallet. Nå advarer han om at problemet igjen kan dukke opp i USA.

– Jeg er veldig bekymret for at det kan skje, sier Likens til avisa the Guardian.

Før verden samlet seg for å regulere giftige utslipp fra kull og olje, inneholdt røyken fra disse kraftverkene store mengder svovel- og nitrogengass.

Ikke bare samlet gassene seg som giftig smog rundt store byer. 

De reagerte også med vann i lufta. Så regnet utslippene ned som svovel- og salpetersyre i innsjøer, skog og mark.

Der drepte syrene fisk og hindret planter fra å vokse.

Gene Likens ved en nedbørsmåler i New Hampshire, USA, i 2015.

– Kjører en kniv rett inn i hjertet

Nå vil Donald Trumps administrasjon fjerne reguleringene av utslipp.

Lee Zeldin, den Trump-innsatte lederen av Environmental Protection Agency (EPA)  annonserte planene på en pressekonferanse 12. mars.

31 reguleringer på alt fra kullkraftverk til kvikksølvutslipp skal vurderes på nytt.

– Vi kjører en kniv rett inn i hjertet av klimaendring-religionen, sa Zeldin. 

– Tragisk

Trump-administrasjonen vil også sparke de over 1.000 forskerne som jobber ved det statlige byrået, ifølge New York Times.

Wenche Aas har selv forsket på sur nedbør i mange år ved forskningsinstituttet NILU.

Hun synes det er tragisk at Trump-administrasjonen vil fjerne dyktige ansatte ved EPA, som tilsvarer Mikljødirektoratet i Norge. 

Den norske forskeren tror Likens har rett i at sur nedbør kan komme tilbake til USA hvis reguleringene fjernes.

Samtidig tar hun noen forbehold.

Wenche Aas forsker på langtransportert luftforurensning ved NILU.

Tror ikke det kan bli like ille som på 1970-tallet

– Det er en del sannhet i det, men vi kommer nok ikke tilbake til 70-tallet, sier Aas til forskning.no.

Kull er verstingen for sur nedbør, forteller NILU-forskeren. 

Men i dag finnes det teknologi som fjerner mye av svovelen fra røyken.

– Selv om de starter med mye mer kullforbrenning, er det lite sannsynlig at de bruker den skitneste metoden, sier Nilu-forskeren.

Men det er urovekkende at myndighetene i mindre grad vil kunne kontrollere industrien, legger hun til.

Røyk velter ut av en stor betongpipe.
Røy fra et kullkraftverk i North Carolina, USA, i 2018.

Suksesshistorie som nå kan knuses

På rundt samme tid som Gene Likens oppdaget sure vann i USA, var en svensk forsker pioner på feltet i Europa.

Sammen med svenske og norske kollegaer vist Svante Odén at utslipp av svovel fra fossilt brennstoff forsuret elver og innsjøer.

De viste også at utslippene kom langveisfra, spesielt fra kullkraftverk i England og Tyskland.

I tiårene som fulgte, kom politikerne etter. Både i Norge og andre land.

Likens beskriver kampen mot sur nedbør som en suksesshistorie som nå kan knuses.

– Jeg bryr meg om helsen til barna og barnebarna mine. Jeg vil at de skal få puste ren luft. Jeg bryr meg og rent vann og ren og sunn jord. Jeg vil at de skal ha det også, sier den 90 år gamle forskeren til the Guardian.

Tror ikke det blir mer sur nedbør i Norge

I Norge er problemet med sur nedbør på mange måter løst, selv om noen norske innsjøer og elver fortsatt må kalkes, ifølge Aas.

Men hva skjer her om USA får mer sur nedbør?

Norge er nok for langt unna til at vi vil merke det her, ifølge Aas.

Allikevel kan Trump-administrasjonens politikk ramme hele kloden på andre måter.

– Det som er den største faren i dag, tenker jeg er økte klimautslipp, sier Aas.

Opptatt av klima og miljø?

Her får du jevnlige utslipp av nyheter fra forskning.no om klimaendringer, miljø, forurensning og truede arter.

Meld meg på nyhetsbrev



Powered by Labrador CMS