Eremittkrepser kan ikke lage sine egne skjell, og derfor må de finne husly som ikke er i bruk. De bruker ofte gamle sneglehus, men krepsedyra er ikke spesielt kresne og har ofte blitt sett krabbe rundt med plastflasker.

Det har vist seg å være en dårlig ide. Mange ganger klarer ikke krepsene å komme seg ut av plastflaskene igjen, og de dør etterhvert av vannmangel.

Når eremittkrepser dør, slipper de ut en lukt som tiltrekker seg andre eremittkrepser. Denne mekanismen skal sikre at andre eremittkrepser får muligheten til å bruke det nå gamle «skjellet».

Men plastflasker har gjort denne mekanismen til en dødsfelle, skriver australske forskere i en ny studie som er publisert i tidsskriftet Journal of Hazardous Materials.

Det var 10 ganger så stor sannsynlighet for at det kom en ny eremittkreps hvis en tidligere kreps hadde dødd i skjellet eller plastbeholderen, skriver de i studien.

I en av plastflaskene forskerne fant under kartleggingen oppdaget de hele 526 sneglehus fra eremittkrepser.

Eremittkrepsen er viktig for det lokale økosystemet

Cocos og Henderson-øyene mangler naturlige rovdyr som lever på bakken, og derfor spiller erremitkreps blant annet en viktig rolle i spredning av frø, ifølge forskerne bak den nye studien. I tillegg påvirker de jordsmonnet.

At mange eremittkrepser dør vil derfor kunne påvirke økosystemene i kystområdene, og det kan få konsekvenser for andre arter i området, skriver forskerne bak studien.

I Norge har vi syv arter av eremittkreps og på verdensbasis finnes det over 700 eremittkreps-arter.

Forskerne konkluderer med at havsøppel er en av nøkkelfaktorene i nedgangen av kreps på Cocos-øya, og at øyene de har studert ikke er unike.

Vanskelig å si hvor mye plastsøppel det er i havet

Til tross for at plastproblemet i havet har blitt politikk på øverste nivå, er det vanskelig for forskerne å slå fast hvor stort problemet egentlig er.

– Den totale mengden plast som finnes i havet, er det umulig å fastslå, siden havområdene på jorden er så store, så dype, så forskjellige og så lite utforsket, skriver Guri Sogn Andersen, marinbiolog ved Norsk institutt for vannforskning, i en bok som forskning.no omtalte i fjor.

Andersen trekker fram noen tall som nevnes ofte og som forskning.no undersøkte i 2015: 10 prosent av alt plastsøppelet som finnes i verden, ender i havet, og 70 prosent av plasten i sjøen havner på bunnen.

Verken Andersen eller forskning.no har klart å finne noe vitenskapelig belegg for disse tallene.

Referanse:

Lavers, L. J., Sharp, B. Paul., Stuckenbrock, Sike., Bond, A. L. (2019). Entrapment in plastic debris endangers hermit crabs. Journal of Hazardous Materials. https://doi.org/10.1016/j.jhazmat.2019.121703