I takt med at isen i Arktis smelter, blir områder som tidligere har ligget under et tykt lag is, tilgjengelige.

Det er store mengder olje og gass i disse områdene og de er derfor svært interessante for oljeselskaper.

Men det kan bli katastrofalt å bore etter olje i disse områdene hvis det betyr mer olje i vannet, fra skipstrafikk og eventuelle oljeutslipp, viser ny dansk forskning.

En av hjørnesteinene i den arktiske næringskjeden – hoppekreps – får nemlig store problemer med selv bitte små mengder olje i vannet. Hvis hoppekrepsene først rammes, får hele næringskjeden – med alt fra fisk til mennesker – også problemer.

Det forteller professor ved DTU Aqua, Torkel Gissel Nielsen, som sammen med student Rasmus Dyrmose Nørregaard og forskere fra Aarhus Universitet og Grønlands Klimaforskningscenter står bak den nye forskningen.

– Det er enorme oljereserver omkring Arktis. Hvis man begynner å utvinne dem, blir det før eller senere utslipp. Forskningen vår viser at bare svært små mengder olje i havet gjør at hoppekrepsenes egg ikke kan klekke, forteller Nielsen.

– Og hvis det ikke er hoppekrepsyngel i vannet, har ikke fiskeyngelen noe å spise. Selv små oljeutslipp kan komme til å knekke næringskjeden fullstendig, 

Derfor er hoppekreps viktige

At hoppekreps er så viktig i næringskjeden, skyldes at de er næringsgrunnlaget for praktisk talt alt av fisk i havet. De lever selv av alger.

Hoppekrepsens samlede vekt overgår dessuten vekten for alle andre dyr i havet, så selv om hver enkelt er mindre enn en centimeter lang, representerer de en enorm mengde mat for fisk, fugl og krepsdyr.

Derfor vil en reduksjon i antallet, eller bare en forskyvning av de forskjellige artene, få fatale konsekvenser for mange andre dyr.

Fete hoppekreps er de viktigste

Forskerne har nå studert hoppekrepsarten ishavsåte, Calanus hyberboreus, som er den viktigste av de arktiske artene, siden den inneholder mest fett.

I Arktis er fett grunnlaget for å overleve, og uten hoppekrepsene blir ikke den samme mengden fett transportert fra alger og opp gjennom næringskjeden til fisk og fugl og til slutt hval, sel, isbjørn og mennesker.

– Hoppekrepsen kan bli erstattet av andre arter. Men for dyr som spiser dem, vil det være som å skifte diett fra flesk til riskjeks og fremdeles skulle holde varmen gjennom en arktisk vinter. Da vil mange arter få store problemer, sier Torkel Gissel Nielsen.

Olje stanser klekking

Problemet er at ishavsåtens egg er mye mer mottakelige for oljepåvirkning enn andre arter. De fleste hoppekrepsene har harde eggeskall, men ishavsåte har bare en tynn membran. Derfor kan olje trenge inn og ta livet av egget.

– Et oljeutslipp kan derfor gjøre at en hel generasjon blir utryddet, forklarer Nielsen.

Forskerne har utsatt hoppekrepsene for svært små og naturtro oljepåvirkninger i forsøk i laboratoriet. Konsentrasjonene var det man kan forvente ved et lite oljeutslipp.

Antallet egg som klekket ble kraftig redusert. Oljen påvirket også hoppekreps-hunnene, som ble mindre aktive og spiste mindre. De døde imidlertid ikke av det.

Men at de overlever, er heller ikke så bra. 

– Det betyr jo at oljen kommer inn i næringskjeden. Derfor kan det komme til å påvirke andre dyr, med ukjente konsekvenser, sier Nielsen.

Referanser:

Rasmus Dyrmose Nørregaard, m.fl: Evaluating pyrene toxicity on Arctic key copepod species Calanus hyperboreus, Ecotoxicology, 2013, DOI: 10.1007/s10646-013-1160-z

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.