Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Oljesand, også kalt tjæresand. (Illustrasjonsfoto: iStockphoto)
Canada er en stor oljenasjon, med verdens nest største oljereservoar etter Saudi-Arabia.
Denne naturressursen har en kostbar prislapp: Den tunge råoljen er blandet opp med leire eller sand, så istedet for å pumpes opp direkte må den skilles ut først, noe som både er energikrevende og lite miljøvennlig.
Kritikere har pekt på store miljøkonsekvenser av oljesandutvinning i det canadiske Athabasca-feltet.
Store dagbrudd som ødelegger skog og naturlandskap, stort vannforbruk, klimaskadelige CO2-utslipp og utslipp av forurenset spillvann er blant ankepunktene.
Fant 13 miljøgifter
En ny undersøkelse har påvist 13 miljøgifter ved oljesandfeltet eller nedstrøms i Athabasca-elven – inkludert bly, kvikksølv, kadmium og sink.
Hovedkonklusjonen er at den tradisjonelle måten å utvinne olje fra oljesand på medfører en økt tilførsel av tungmetaller og hydrokarboner til nærområdene rundt utvinningsområdene.
Denne konklusjonen står i kontrast til resultater fra den regionale overvåkingsenheten RAMP (Regional Aquatics Monitoring Program), som over flere år med overvåking i området ikke har funnet noen beviselig sammenheng mellom oljesandutvinning og økt utslipp av de aktuelle stoffene.
Undersøkelsen er publisert i tidsskriftet Proceedings of the National Academy of Sciences (PNAS).
Kadmium, kopper og kvikksølv i vannet
- Konsentrasjoner av kvikksølv, nikkel og thallium om vinteren, og alle PPE-stoffer om sommeren, var større i vannløp med tilsig som var mer berørt av utbygging enn i mindre berørte vannløp, konkluderer forskerne i rapporten.
PPE står for “priority pollutants”, definert i amerikanernes Clean Water Act av US Environmental Protection Agency.
- Canadas eller Albertas retningslinjer for beskyttelse av vannorganismer var overtrådt for syv PPE-stoffer – kadmium, kopper, bly, kvikksølv, nikkel, sølv og sink – i smeltet snø og/eller vannprøver tatt nær eller nedstrøms av utbygde områder, skriver forskerne.
Vannprøver oppstrøms og nedstrøms
Det canadiske og amerikanske forskerteamet samlet vannprøver fra over 35 steder rundt Athabasca-feltet i februar og juni 2008, og snø fra 31 andre steder i området i mars samme år.
Vannprøver fra Athabasca-elven ble tatt ovenfor og nedenfor utvinningsfeltet, og kontrollprøver ble også tatt fra lignende, men uberørte områder.
- Denne undersøkelsen motbeviser påstander fra industri og myndigheter om at forurensing skyldes naturlig utvasking, sier økolog David Schindler fra University of Alberta, en av hovedforfatterne av rapporten.
Annonse
- Overvåking fra RAMP og Alberta Environment har ikke fanget opp disse utslippene, noe som er et alvorlig problem.
Alberta Environment er den offentlige miljøetaten.
Bildet viser oljesandutvinning i det canadiske Athabasca-feltet. (Foto: NASAs Earth Observatory, mer om bildet her)
Den totale effekten av forurensingen er uklar, men Schindler er bekymret over den kumulative effekten - hvordan giftstoffene kan samles opp over tid, for eksempel i fiskebestanden.
Begrenset forurensing
Professor Øyvind Mikkelsen ved NTNUs Institutt for kjemi er involvert i miljøovervåkning i nærområdet til Athabasca, og mener funnene bare tyder på en begrenset partikkelforurensing nær oljesandsområdene.
- Isolert sett kan snøprøvene indikere en økt avsetning av partikulært materiale som inneholder tungmetaller og polysyklisk aromatiske hydrokarboner nær oljesandsområder.
- Tilsvarende viser analysene av vannprøvene en økt mengde partikulært materiale nær oljesandområdene.
- Men økt støvdannelse rundt disse industriområdene er naturlig, med høy aktivitet både i felling av trær, utgravinger, tungtransport og som følge av selve oljeutvinningsprosessen, sier Mikkelsen.
Økt avsetning av disse stoffene i nedslagsfeltet behøver imidlertid ikke å ha noen merkbar giftig effekt, understreker han.
Miljørisiko i nedslagsfeltet
Undersøkelsens snøprøver tyder på at partiklene er lite løselige i vann, mens vannprøvene viser at partiklene avsettes i elvene etter kort tid og små avstander.
Annonse
Men om forurensingsområdet er begrenset, kan miljøgiftene likevel utgjøre en risiko, påpeker professor Mikkelsen.
- Innen dette området er det fare for opptak av stoffene gjennom bunnlevende organismer og videre akkumulering i næringskjeden. Dette overvåkes imidlertid allerede av RAMP, uten at det så langt er funnet økte konsentrasjoner i fisk etc.
- Utilfredsstillende overvåkning
- Funnene viser at myndighetenes regulering og overvåkning av utslippene ikke er tilfredsstillende. Denne rapporten styrker kravet om at at Statoil og Pensjonsfondet umiddelbart må trekke seg ut av tjæresandområdene, kommenterer Rasmus Hansson, generalsekretær i WWF-Norge.
- Urbefolkningsgrupper som lever nedstrøms for oljesandsvirksomheten og medisinske eksperter har i lengre tid varslet om overhyppighet av visse typer sjeldne kreftformer.
- Schindlers studie gjør ikke noen vurdering av denne sammenhengen, men bekrefter økte konsentrasjoner av en rekke kreftfremkallende stoffer. Det er åpenbart at denne sammenhengen nå må undersøkes, sier Hansson.
Dampinjeksjon i stedet for dagbrudd
Informasjonssjef Kjersti T. Morstøl i Statoil understreker at selskapets utvinning fra oljesand i Athabasca ennå ikke har startet, og at de uansett ikke vil bruke utvinningsmetoden som undersøkelsen har målt utslipp fra.
- Der skrives det om åpen gruvedrift fra store dagbrudd, mens vi vil bruke dampinjeksjon, som er en helt annen type teknologi hvor damp brukes til å varme opp dypere reservoar og så pumpes oljen opp, sier Morstøl.
Hun fremhever at vannet som brukes for dampinjeksjonen ikke vil komme fra elv eller overflatevann, men tas fra grunnvann på 300 meters dyp og vil gå i en lukket sløyfe der mer enn 90 prosent av vannet kan gjenbrukes i utvinningen.
