Nanosølv kan gi store miljøproblemer

Sølv i sokken kan fordrive tåfis. Men fortsetter dagens økning i bruken av nanosølv, kan landets matjord skades for lang tid.
2.11 2012 05:00


 

Hva gjør man ikke for å hindre besvimelser i garderoben, forårsaket av fotballsko som har forvandlet seg til farlige kjemiske stridsmidler i løpet av treningsøkta?

I sportsbutikkene finnes den kjappe løsningen: Klær som inneholder nanopartikler av sølv. De slipper fra seg sølvioner som er giftige for mange skapninger, blant annet bakteriene som er med på å lage stank i sokken.

Men sølvpartiklene sitter dessverre ikke særlig godt fast i plaggene. Når klærne vaskes, løsner sølvet og følger med ut i avløpsvannet. Alt kan være borte etter bare ti omganger i maskinen.

Ender på jordet

Da havner partiklene i stedet i slammet fra renseanleggene. Og en god del av dette slammet ender på bøndenes åkrer, med sølv og det hele.

Det tar lang tid før nanosølvet brytes ned. Men sin stadig skadelige effekt på bakterier og andre skapninger kan stoffet gi langsiktige problemer i økosystemene i dyrket mark.

Og utslippet av slike sølvpartikler fra våre luktfrie treningsklær er slett ikke ubetydelig, mener Richard Arvidsson fra Chalmers tekniska högskola, etter å ha undersøkt både denne nye typen sølvtøy og innholdet av nanosølv i slammet ved renseanlegget Ryaverket i Gøteborg.

Sølvinnholdet varierte vilt

- Klær anses selv i dag for å være en stor kilde til utslipp av nanosølv. Dersom bruken av sølv i klær fortsetter å øke, kan det få store miljøkonsekvenser, sier Arvidsson i en pressemelding.


Richard Arvidsson på renseanlegget Ryaverket i Göteborg.

Men det er vanskelig å si noe sikkert om utviklinga. Da den svenske forskeren undersøkte innholdet av nanosølv i ulike klær, fant han ut at det varierte med en faktor på en million.

Ett plagg kunne inneholde 0,003 milligram sølv per kilo, mens et annet hadde 1400 milligram.

- Med den høyeste konsentrasjonen ville det holde at alle göteborgere kjøpte og brukte en sølvholdig sokk per år for at sølvinnholdet i slam fra Ryaverket skulle fordobles, sier Arvidsson.

Sølvmangel

- Om de negative miljøeffektene skal unngås så må enten sølvinnholdet i klærne eller forbruket av sølvbehandlede klær begrenses, konkluderer han.

En annen sak er at det slett ikke finnes ubegrensede mengder med sølv på kloden. Med dagens utvinningstakt kan alle kjente sølvforekomster være tømt om bare 30 år.

Vi kommer likevel til å fortsette å trenge sølv, for eksempel i teknologi som skaffer fornybar energi. Derfor vil sølvgjenvinning antagelig bli vanligere i framtida. Men det er ikke mulig å gjenvinne nanosølv fra avløpsvannet.

I det lange løp er det dermed sannsynlig at stinkbombesko faktisk er en bedre løsning, også for de andre i garderoben.

Referanse:

Rickard Arvidsson, Contributions to Emission, Exposure and Risk Assessment of Nanomaterials, 2012, Doktorgradsavhandling, ISBN/ISSN: 978-91-7385-737-6.

Annonse

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse