I Norge har vi fem arter av østerssopp. Den mest kjente av dem er blågrå østerssopp. Denne østerslignende skivesoppen er vanlig å finne på døde eller syke løvtrær ute i naturen. Den kan også dyrkes frem på ulike materialer innomhus.

Allerede under første verdenskrig ble blågrå østerssopp dyrket som et ledd i å øke tysk matforsyning, blant annet fordi man trengte proteiner som denne soppen er rik på.

Siden den gang har soppen gått sin seiersgang som delikatesse, verden over og i dag er den særlig populær i det østasiatiske kjøkken.

Men visste du at matsoppen også kan brukes for å rydde opp i oljesøl?

Det altetende rotsystemet

I naturen består østerssoppens næring hovedsakelig av tremateriale. Soppens rotsystem bryter ned treets struktur og tar til seg næringsstoffer. Disse omdannes til karbohydrater som bidrar til at soppens fruktlegemer popper frem.

Det som er spesielt, er at østerssoppen egentlig ikke bryr seg om hva den spiser – så lenge den kan nyttiggjøre seg av næringsstoffene materialet inneholder.

Som én av få sopper kan den til og med drepe og fordøye små rundormer fra treet. Disse antas å være en viktig nitrogenkilde for soppen.

Fordi soppen er såpass lite kresen i matveien, er det fullt mulig å dyrke frem østerssopp på mange typer underlag – for eksempel halm og papir. Til og med kaffegrut kaster soppen seg ivrig over.

Ikke nok med det, østerssoppen kan også livnære seg på petroleum.

Bryter ned petroleum for egen vekst

Petroleum er en samlebetegnelse for blandinger av forskjellige typer hydrokarboner, som vanligvis også omfatter råolje og naturgass. For noen tiår siden ble det observert sopp i områder utsatt for oljesøl. Det også på steder der alt annet liv var dødt.

Forklaringen er som følger:

Østerssoppene, i tillegg til flere andre sopparter, er spesialister på å bryte ned strukturelle fibre, det vil si store og tungt nedbrytbare molekyler, i planter og trær. Og petroleum, eller olje, består jo nettopp av dette – nemlig tungt nedbrytbare, store molekyler fra hauggamle plantefiberrester.

Enzymene i soppen tar fatt på oljen og starter en nedbrytningsprosess for å omdanne de store karbonrike molekylene til mindre molekyler som blir næring for egen vekst.

Ettersom oljen brytes ned og blir til mat, lagres ikke forurensningen i soppen. Det betyr at østerssopp som vokser ut av olje, kan spises.

Om den ikke plukkes for matauk, kan den i stedet kanskje bidra til å berike jordsmonnet når den etter hvert dør og råtner.

Kan metoden brukes i Norge?

I Norge er forurensning med petroleum på land ganske sjelden, og når slikt skjer, har vi råd til å fjerne både forurensningen og den jorda som er berørt.

– Ved slik forurensning krever miljømyndighetene at man graver det opp og forbrenner eller deponerer det, sier forsker Erik Joner ved NIBIOs avdeling for bioressurser og kretsløpsteknologi.

– Man har rett og slett ikke tid til å bruke billigere og langsommere behandlingsmetoder, og man er redd for at olje skal lekke ut og spre seg til vann og andre sårbare steder. Dette har nok begrenset interessen for biologisk basert opprensking av oljesøl og lignende.

I vann er det vanskeligere å bruke sopp ettersom soppen trives best med god lufttilgang og et fast underlag.

– I stillestående, grunt vann derimot kan enkelte sopparter bidra til nedbryting, sier forskeren.

Behov for forskningsbasert kunnskap

Flere småskalaforsøk de siste 15 årene der sopp blir brukt for å rense jord og avløp, har gitt positive resultater. Blant annet ble sopp brukt som en del av oppryddingen av San Francisco-bukten etter COSCO-Busan oljeutslippet i 2007.

Organisasjonen CoRenewal, som startet opp samme år, undersøker blant annet om sopp kan brukes til rensing av oljeforurenset jord og elver i Sucumbios-provinsen i Ecuador der Chevrons, tidligere Texaco, 250 petroleumsbrønner fortsatt er kilde til forurensning.

Det er imidlertid behov for betraktelig mer forskning på feltet. Det er usikkert hvor lang tid det tar for sopp å bryte ned forurensning i stor skala og hvor effektivt tiltaket er i ulike sammenhenger.

Dette vil nemlig avhenge av soppart, hva slags og hvor alvorlig forurensningen er, og ikke minst hva slags klima- og vekstforhold det er der forurensningen har funnet sted.

Mange tror at sopp som spiser forurensning, kan være et godt og ikke minst, miljøvennlig alternativ for utsatte områder der oljesøl ellers blir flyttet eller brent med alle konsekvensene det innebærer. Tiden vil forhåpentlig vise om de har rett.

Artikkelen er produsert og finansiert av NIBIO

NIBIO er én av 77 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra NIBIO:

• 

  Slik skil du mellom markblomar og ugras tidleg på våren

• 

  Slik skal de sikre en mer bærekraftig håndtering av planteavfall fra blomsterhandelen

• 

  Hundre år gammel skog gir ny kunnskap om ulike former for hogst

• 

  Forskarar vil verne granskogen med ei duft av sjasmin

• 

  Forskere mener genredigering har et enormt potensial, men at reglene er for strenge: – Risikoen er minimal

• 

  Økt fare for større barkbilleutbrudd – også i Norge

Du finner flere artikler fra NIBIO her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER