Utgangspunktet for de britiske modellene er målinger av askeskyen ved vulkanen under Eyafjallarjökul på Island. Mengden av aske og høyden på askesøylen er viktige data.

Disse opplysningene mates så inn i datamaskinene ved Volcanic Ash Advisory Center (VAAC) utenfor London. Dette senteret drives av det britiske Met Office.

VAAC utarbeider så en datamodell for ett døgn fram i tida, som beskriver hvordan askeskyen vil spre seg. Det er kun denne datamodellen som ligger til grunn for beslutninger som tas om stenging av luftrom.

Nasjonale målinger?

På nettsidene til Luftfartstilsynet heter det derimot at “Avanserte radar- og satellittmålinger blir gjort av nasjonale myndigheter…” samt at “ekspertene (…) bruker også målinger foretatt av fly med spesialutstyr som gir data om luftens innhold.”

Fagansvarlig for flyvær i Luftfartstilsynet, Ira Smedby, opplyser at så vidt hun vet, gjøres ikke luftmålinger lokalt i Norge.

“Nasjonal myndighet” i denne sammenheng er i følge Smedby Meteorologisk institutt, og de bør besvare spørsmål om lokale målinger.

Ingen met-målinger i Norge

Statsmeteorolog Håkon Melhus ved Meteorologisk institutt mener derimot at “nasjonal myndighet” i spørsmål om askeskyen må være de som normalt arbeider med luftforurensing, altså Norsk institutt for luftforskning (NILU), og lokalt helsevernetaten i hver kommune.

Melhus forteller også at Meteorologisk institutt ikke gjør målinger av askeinnhold i lufta. De eneste lokale målestasjoner for måling av luftforurensing som instituttet har, er slike som måler innholdet av pollen.

Han opplyser også at Meteorologisk institutt kjører datamodeller som kan forutsi spredningen av aske hele to døgn i forkant.

Disse modellene ble opprinnelig laget for å forutsi radioaktiv spredning etter kjernekraftulykker, men er nå modifisert for å modellere askepartikler.

Norske luftfartsmyndigheter bruker imidlertid bare denne modellen til intern planlegging, mens de engelske ettdøgnsprognosene legges til grunn for eksterne råd om stengning av luftrom.

NILU måler bare ved bakken

Avdelingsdirektør Kjetil Tørseth ved NILU bekrefter at hans institutt foretar bakkemålinger av luftforurensing, men ikke målinger høyere opp i atmosfæren, der flyene er.

Han mener også at lokale målinger er både vanskelige å gjøre og av begrenset verdi.

- Det er ikke en gjennomførbar oppgave å bekrefte modellene med lokale målinger over et så stort luftrom som det Norge har, sier Tørseth.

Han viser til at lasermålinger fra bakken riktignok kan gi relativ vertikalfordeling av askepartikler og annen forurensing, men ikke absolutte verdier, som jo flytrafikken trenger. Dessuten ville slike målinger bli ugyldige etter kort tid.

- Det beste verktøyet for askevarsling er gode satellittinstrumenter, sier Tørseth, og viser til nye og bedre varslingsmodeller som nå utvikles på NILU, finansiert av den europeiske romfartsorganisasjonen ESA.

En forsker ved NILU har også utviklet et infrarødt kamera for bruk i fly, som skal kunne gi pilotene opptil fem minutters forvarsel før flyet kommer inn i en askesky.

Full tillit til modellene

Norske luftfartsmyndigheter stoler altså fullt og helt på de britiske modellene når de tar sine beslutninger om lukking av luftrom. Dette er i henhold til det internasjonale regelverket til FN-organet International Civil Aviation Organization (ICAO).

- Selve beslutningen gjøres av Avinor, forteller Ira Smedby i Luftfartstilsynet.

- Avinor følger det såkalte nullrate-prinsippet, som går ut på at ingen fly får klarering inn i luftrommet, sier hun videre.

Likevel er ikke luftrommet stengt. En slik stengning har bare Luftfartstilsynet myndighet til å gjennomføre, i følge Smedby.

Resultatet er imidlertid det samme: Flyene blir stående på bakken.

Lenker:

Artikkel om aske og flysikkerhet på nettsidene til Luftfartstilsynet

Nettsidene til det britiske Volcanic Ash Advisory Centre

Volcanic Ash Advisory – fra det britiske Met Office