Drivstoff fra det norske flyet som krasjet i Sveriges høyeste fjell i fjor ligger igjen i fjellet. Nå kan det spre seg og forurense vannkilder i området, advarer svenske forskere.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Fem norske soldater mistet livet på Kebnekaise i mars i fjor. Nå frykter svenske forskere at ulykken skal avsluttes med en miljøkatastrofe. (Foto: SiriusA/Wikimedia Creative Commons)
Det er nøyaktig et år siden den tragiske ulykken der et norsk fly fra Luftforsvaret krasjet inn i nordveggen av Kebnekaise i Sverige. Alle de fem offiserene som var omkom i ulykken.
Fortsatt ligger det 25 tonn vrakrester i ulykkesområde. Det inkluderer rundt 8000 liter forurensende flybensin.
Forskere fra Stockholms universitet har fulgt været og issmeltingen i området gjennom fjorårets smeltesesong, og nå varsler de om en potensiell miljøbombe:
– Vi ser at drivstoffet, som i all hovedsak fortsatt ligger igjen i krasjområdet høyt oppe på Kebnekaise, kommer til å fortsette å spre seg. Det samme gjelder for det brenselet som nå er innefryst i isbreen.
– Det haster med å få på plass et overvåkningsprogram før årets smeltesesong begynner.
Giftige hydrokarboner i drivstoffet
Drivstoff som ble brukt i Herculesflyet heter Jet A-1. Det minner om parafin, men inneholder flere forskjellige typer hydrokarboner.
Et hydrokarbon er, som navnet tilsier, en kombinasjon av hydrogen- og karbonatomer. De to kan kombineres på mange forskjellige måter. For eksempel har oktan åtte karbonatomer og 18 hydrogenatomer, mens naftalen har ti karbonatomer og åtte hydrogenatomer.
Mange av hydrokarbonene i flybrensel er både forurensende og giftige.
Det gjelder for eksempel såkalte PAHer, eller polyaromatiserte hydrokarboner. PAHer kan forårsake kreft og skader på arvestoffet.
(Foto: Google Maps)
De tyngste, og giftigste, ligger igjen
Lette hydrokarboner, med få karbonatomer, er flyktige. Det betyr at de fordamper lett og forsvinner ut i lufta, hvor de blandes ut og blir mindre skadelige.
Jo tyngre hydrokarbonet er, jo mer bestandig og ikke minst giftigere, er imidlertid molekylene.
Annonse
Det er nettopp slike – hydrokarboner med mellom 16 og 35 karbonatomer – som ligger igjen i fjellsiden i Sverige, melder de svenske forskerne nå.
Molekylene har spredt seg nedover i snø- og islagene i området, og er også å finne nedenfor krasjområdet og i sprekker i isbreen.
Mye av drivstoffet er i dag frosset inn i isen og snøen. Men når smeltesesongen begynner, kan overflatevann begynne å piple gjennom isen og renne ut på nedsiden. Det smeltevannet kan dra med seg de forurensende molekylene, og etter hvert finne veien inn i elver og bekker i området.
Der kan de bli liggende til en forbipasserende fisk eller elg – eller tørst turist – får det i seg.
Forskerne er bekymret for at drivstoffet skal spre seg ut i naturen nedenfor fjellet. Der kan det komme inn i næringskjeden og gjøre skade på både dyr og folk. (Foto: Johan Schagerström/Wikimedia Common)
Mindre smelting, men må overvåkes
Fordi flyet traff nordsiden av fjellet, er krasjområdet i skyggen store deler av dagen. Det gjør at snøsmeltingen går saktere der enn på sørsiden, og det kan beskytte miljøet.
Det betyr imidlertid ikke at man bare skal puste lettet ut og satse på at miljøgiftene ikke sprer seg videre utover, advarer svenskene:
– For å kunne bedømme hvor alvorlig forurensingen kan bli nedstrøms må vi kartlegge og måle de prosessene som påvirker nedbrytningen, utvanningen og transporten av forurensingen, sier Rosqvist i pressemeldingen.
