Forskning fra Europa, Nord-Amerika og Asia har påvist at utslipp av legemidler og narkotika får følger for miljøet. Vi vet langt mindre om utslipp i land og regioner som er som er i utvikling økonomisk, sosialt og befolkningsmessig, som for eksempel Brasil.

Få - om noen - forskere har undersøkt forekomsten av farmasøytiske og narkotiske stoffer i vann i urbane områder der de fleste beboerne ikke er tilknyttet et vannrenseanlegg.

Nå viser en ny studie at det finnes spor av narkotiske stoffer i Brasils drikkevann. Nivået er det samme som i urenset kloakk i Europa. Koblet med kunnskap om kokainbruk i Brasil, kan forskerne si at det er kloakk fra mennesker som har påvirket elvene.

Mer kokain enn legemidler

Forskere fra Norsk institutt for vannforskning (NIVA) har i samarbeid med brasilianske kollegaer undersøkt forekomster av farmasøytiske og narkotiske stoffer i den brasilianske elven Rio Negro og sideelvene Igarapé Mindu og Igarapé do 40, som renner gjennom byen Manaus i Brasil.

Dette er første gang slike målinger er gjort i sideelvene til Rio Negro, som igjen er den største sideelven til Amazonas.

Målingene viser at forbruket av legemidler er lavere per person i Brasil enn i Europa.

Det kan ha flere årsaker: regionen er fortsatt i utvikling, vannmengdene i elvene varierer og forskerne har mindre informasjon om befolkningen som er knyttet til avløpssystemet. Derfor vil de ikke trekke bastante konklusjoner.

Forskerne trekker imidlertid frem at forekomstene av kokain og benzoylecognine, en viktig ingrediens i kokain, er på nivå med urenset kloakk i Europa, Nord-Amerika og andre steder i Brasil.

Forbruket av kokain var høyere enn samtlige av legemidlene forskere fant.

- Forekomstene av narkotika og legemidler i elvene er et klart signal om at de er sterkt forurenset av ubehandlet kloakk, sier Kevin Thomas, forskningsleder i NIVA og hovedforfatter av artikkelen om studien.

VM-vert uten vannrensing

Manaus er hovedstad i delstaten Amazonas, nord i landet. Byen, som huser fotballstadionet Amazônia arena der viktige VM-kamper spilles, har gjennomgått en rivende utvikling de siste 30 årene.

Industrialisering av Manaus-distriktet har gitt gode vilkår for arbeidere, og byens innbyggertall har vokst fra et par hundre tusen i 1980 til over 1,8 millioner i 2014.

En høy befolkningstetthet med 150 mennesker per kvadratkilometer, tropisk klima, svært begrenset avløpssystem og begrenset rensing av drikkevann, gir byen store utfordringer med vann – og avløpshåndtering.

Kun 17 prosent av husstandene er tilknyttet avløpssystemet og bare 35 prosent får behandlet drikkevann.

Resultatet er at det havner en ukjent mengde kloakk i elvene som renner gjennom byen. Avløpssystemet klarer ikke holde følge med utviklingen.

Denne utfordringen gjelder også en rekke områder i den tropiske sonen, hvor utslipp av nye stoffer kan påvirke uberørte områder med biologisk mangfold.

Når folk strømmer til

At kokain og benzoylecognine scoret høyest i målingene, kan si noe om hvilke konsekvenser uplanlagt urbanisering får for Manaus’ elver.

- For mennesker kommer risikoen i hovedsak fra virus og andre sykdomsfremkallende mikroorganismer, sier Thomas.

- Antibiotikaresistens kan også bli et problem når antibiotika slippes ut i miljøet på en slik måte.

Forskeren oppfordrer til flere studier på stoffer som man vet er populære i Brasil og spesielt i Amazonas, for få en bredere evaluering av farmasøytiske og narkotiske stoffers påvirkning på miljøet.

- Det er et klart behov for å bedre drikkevann og rensing av avløpsvann i Manaus, avslutter Kevin Thomas.

- Kanskje pengene brukt på fotballstadionen Arena Amazônia ville ha vært bedre brukt på en slik infrastruktur.

Referanse:

Kevin Thomas m.fl.: Screening for Selected Human Pharmaceuticals and Cocaine in the Urban Streams of Manaus, Amazonas, Brazil, JAWRA Journal of the American Water Resources Association. Vol. 50-2, April 2014.