Denne artikkelen er produsert og finansiert av NILU - Norsk institutt for luftforskning - les mer.
Figuren viser aktive branner (i rødt) og grå røykskyer 4. juni over Canada og USA. De hvite områdene er områder med skydekke.
(Illustrasjon: Kerstin Stebel / NILU. Kart fra NASA Worldview)
Røyk fra Canada kommer fortsatt inn over Norge
Oppdaterte beregninger utført av atmosfære- og klimaforskere viser at røyk fra skogbrannene i Canada fortsatt svever inn over Norge.
– Så lenge skogbrannene pågår, kan vi regne med at noe av røyken vil nå Norge. I løpet av de neste dagene er det sannsynlig at røykskyen også vil nå landene lenger sør i Europa, sier forsker Nikolaos Evangeliou ved Norsk institutt for luftforskning (NILU).
Nikolaos Evangeliou og kollega Sabine Eckhardt har laget en oppdatert simulering som viser hvordan røyk- og sotpartiklene fra Canada føres gjennom atmosfæren. Prognosen strekker seg fram til 13. juni.
I simuleringen vises røykutslippet fra Canada som en sky som beveger seg over et verdenskart. I videoen under ser vi ulike farger på skyen. Fargene sier noe om mengden partikler skyen inneholder. De gule områdene av skyen signaliserer hvor det er mest partikler i lufta.
– Når røykskyen når Europa, er antallet partikler mye lavere. Det betyr at vi muligens kan se røyken som en svak dis og kanskje merke røyklukt. Men antallet partikler er såpass lavt at det ikke skal medføre noen helsefare, sier Evangeliou.
Slik lager forskerne simuleringene
Skogbrannene i Canada raser fortsatt for fullt, og røyk- og askeutslippet til atmosfæren er svært stort.
Når Evangeliou, Eckhardt og kollegaene deres lager slike simuleringer, må de først anta hvor kraftige utslippene er. Dette gjøres ved hjelp av satellittobservasjoner. Deretter lager de modeller av spredningen av disse utslippene i atmosfæren.
Til dette bruker de meteorologiske data fra Global Forecast System (GFS) hos National Centers for Environmental Prediction (NCEP) i USA.
For å beregne hvordan utslippene sprer seg videre, mates dataene inn i en atmosfærisk modell som heter FLEXPART. Så legger forskerne inn data om forventet nedbør.
Regn, hagl og snø kan nemlig vaske ut partiklene fra atmosfæren og ned på bakkenivå.
Når Eckhardt vil se på hvordan røyk fra skogbrannene beveger seg i atmosfæren, definerer hun først området røyken kommer fra. Nøyaktig hvor de aktive brannene er og strålingskraften deres, er synlig via satellittinstrumenter. Et eksempel på satellittvisning fra 4. juni er vist i figuren øverst i denne artikkelen.
Eckhardt må også definere hvor høyt røyken stiger i atmosfæren. Det er en avgjørende detalj som styres av hvor intens brannen er. For skogbrannene i Canada varierte høyden med en høyeste verdi på rundt fire kilometer opp i luften.
En slik definisjon av bredde, lengde og høyde for et område kalles en utslippsboks.
Atmosfærisk modell
I FLEXPART kan Eckhardt fylle utslippsboksen med ulike virtuelle partikler eller gasser. Noen partikler er tunge nok til å synke raskt. Andre er så lette at de kan føres tusenvis av mil før de treffer bakken.
Siden vi nå er interessert skogbrannene i Canada, har Eckhardt fylt utslippsboksen i FLEXPART med røykpartikler. Disse partiklene er så små at så lenge det ikke kommer nedbør, kan de sveve langt før de synker.
– Vi har faktisk sett tilfeller der røykpartikler fra store skogbranner føres gjennom atmosfæren hele veien rundt jorda, forteller hun.
Bekrefter modellering med måledata og satellittbilder
Onsdag 7. juni ble røykpartikler fra Canada fanget opp av NILUs måleinstrumenter på Birkenesobservatoriet i Agder.
– Måleinstrumentene kan ikke si noe om det geografiske området disse partiklene kommer fra. Til det bruker vi blant annet FLEXPART-modellering, forklarer senioringeniør Are Bäcklund.
– Men vi har også instrumenter som kan bestemme kilden til ulike partikler. Partiklene har nemlig et slags «fingeravtrykk». Det røper om de kommer fra for eksempel skogbranner, industriforurensning eller sandstormer, sier han.
Torsdag 8. juni viser både FLEXPART-modellering og Copernicus-modellering at røykskyen fra Canada flyttet seg nordover mot Svalbard.
Copernicus er Europas store jordobservasjonsprogram for klima- og miljøovervåking.
Følger brannene tett
På Svalbard står Zeppelinobservatoriet. Der har NILU også måleinstrumenter som kan fange opp partikkelforurensning i atmosfæren.
– Instrumentene våre måler 24 timer i døgnet 365 dager i året. Når røyken fra de canadiske skogbrannene beveger seg inn over Svalbard, ser vi det på minuttet, sier Bäcklund.
I løpet av de neste dagene vil forskerne følge utviklingen av brannene i Canada tett. Til dette bruker de også satellittdata. Det er for å få en bedre forståelse av den romlige fordelingen av gassene og partiklene i atmosfæren. Et eksempel på dette er karbonmonoksid (CO) og partikler fra Sentinel-5P-satellitten.
Eckhardt og Evangeliou kan også avsløre at på grunn av det store antallet partikler i atmosfæren, brytes lyset mer enn vanlig. Dette kan gi ekstra sterke farger på himmelen, og gi oss noen spektakulære solnedganger.
Les også disse sakene fra NILU:
forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER
