Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
""
- Hvis vi fortsetter å brenne fossilt brennstoff som vi gjør nå, vil vi ha slitt ut karbonbudsjettet på bare 20 år, og den globale oppvarmingen vil ha steget vel over to grader.
Det hevder Malte Meinhausen, klimaforsker ved Potsdam Institute for Climate Impact Research, i en artikkel i tidsskriftet Nature i dag.
Han har vært med å utarbeide en av studiene som ligger til grunn for en samlet artikkel hvor flere forskere har forsøkt å regne ut hvor store utslipp vi kan ha i årene framover, for å holde den globale temperaturstigningen på et gjennomsnitt innenfor en internasjonalt fastslått grense på to grader celsius.
I studien vurderer de karbonutslipp sammen med temperaturbalansen, som de mener henger sammen med andre faktorer en CO2-utslipp, og mener et utslipp på 1400 gigatonn CO2 vil gi en 50 prosent sjanse for å overstige togradersgrensa innen 2050.
Gitt at utslippene de siste åra har vært nesten 250 gigatonn, vil en uforandret linje sannsynligvis gjøre at vi møter, eller overskrider denne oppvarmingsgrensa, heter det i Nature-artikkelen.
- Har tatt med hele bildet
Forskerne bak studien fra Potsdam Institute for Climate Impact hevder de har tatt høyde for usikkerheten knyttet til klimamodellene.
For å komme fram til tallene, brukte de blant annet en datamodell hvor de plottet inn effektene av alle drivhusgasser, andre gasser og luftforurensere, sammen med andre faktorer i karbonsyklusen og verdens klimasystem.
- Når de sier at vi bare kan fortsette i 20 år med samme utslippsnivå som vi har i dag, høres det fornuftig ut. Samtidig er det de som hevder at vi allerede har passert denne togradersgrensen, sier Helge Drange, som er klimaforsker ved Bjerknessenteret.
- Hjelper ikke bare å redusere utslipp
Drange mener det er to hovedgrunner til at det vil bli vanskelig å begrense den globale oppvarmingen til en slik temperaturgrense. Blant annet peker han på langtidseffekten av utslippene forårsaket av dagens mennesker og generasjonene før oss.
- CO2-utslippene blir værende i atmosfæren i mer enn tusen år. Dermed holder det ikke å bare redusere utslippene – vi må også hente ned igjen CO2en fra lufta.
- Dessuten er det ikke bare temperaturen i lufta som stiger, men også i havet, og havet kan lagre mye varme. Mye av dette vil også stige opp i atmosfæren, så selv om vi stopper utslippene, vi temperaturen fremdeles stige, sier han.
Neste steg er at havets naturlige opptak av CO2 reduseres ettersom gjennomsnittstemperaturen på jorda stiger, mener han.
- Da vil mer og mer bli værende i atmosfæren. I tillegg, men dette er omdiskutert, er det grunn til å tro at vegetasjon på land vil begynne å frigjøre CO2, fordi nedbrytning går raskere når temperaturen stiger.
- Vi må altså ta hensyn til at naturen virker mot oss, sier han.
- Er det noen stemmer i denne diskusjonen som mener at slike regnestykker bare er oppspinn og gjetninger?
- Vi har jo totalfornektere, men jeg tror det er veldig få som tror at den globale oppvarmingen kan bli mindre enn denne grensa på to grader, sier Drange til forskning.no.
