Mardan er en av elevene i klasse 1G. I likhet med klassekameratene blir hun skuffet dersom det ikke blir noen avtale på klimatoppmøtet COP 15 i København.

Se også dagens artikkel med sju årsaker til at det er så vanskelig å få til en enighet i København.

15- og 16-åringene på Oslo-skolen vil ha en klimaavtale så raskt som mulig. Dét var det tydelige budskapet da forskning.no snakket med dem nylig, før toppmøtet hadde begynt.

- Jeg har lest ganske mye om dette. Alle land må ta et ansvar. Det gjør meg veldig sint, alle landene tenker bare på seg selv! Planeten er det barna og barnebarna våre som skal ha. Dersom vi ikke gjør noe, er det veldig ansvarsløst, sa Mardan.

Flere av klassekameratene hennes mente at det er meningsløst å sende tusenvis av politikere og byråkrater jorda rundt med fly for å møtes i København, dersom det ikke blir noen avtale.

Mangler forbilder

- Jeg blir også sint og oppgitt over verden, sa Eline Kaupang Petersen.

Hun vil ha sterkere politikere som tør å stå fram. Mange snakker mye, men i praksis skjer det lite.

- Vi mangler noen forbilder. Det snakkes mye, men det som skjer i praksis er at billettprisen på trikken opp, påpekte hun.

Bendik Stavelin mener at mer burde vært gjort for å finne løsninger, ikke minst i forhold til ny teknologi:

- Det bør gjøres mer. Vi mangler informasjon om ny teknologi, gjerne ny teknologi som vi kan bruke selv. Det virker som om det er mye forskning, men at det kommer lite resultater ut av det.

Strenge tiltak

- Det hjelper sikkert litt med små land. Men det er de store landene som USA og Kina som avgjør, mente Guro Langhaug.

Men hvem skal betale? Noen mente at det er oss i den rike delen av verden må ta ansvaret, mens Benjamin Backofen pekte på at landene i Asia også har et ansvar så lenge de tjener på produktene som eksporteres til rike land.

Målet må være å få dem bort fra forurensende kullkraftverk, mente han.

Klassen er delt når det gjelder hva slags tiltak de ønsker seg her til lands. Noen vil ha billigere og bedre kollektivtrafikk og frivillige virkemidler. Andre vil gå mer radikalt til verks.

- Jeg er tilhenger av tvang. Det er litt som ”tøff kjærlighet”. Det blir bedre i det lange løp, sa Nora Andreassen.

Dersom hun hadde fått bestemme kunne hun tenkt seg dyrere bensin og kvoter på hvor ofte den enkelte har lov til å fly.

- Tenk at vi i dag sender fisk fra Norge til Kina for at de skal bli skåret til fileter der, og så tilbake igjen hit for å spises. Slike ting må vi gjøre noe med, sa Andreassen.

Felles innsats

Oskar Gårdsrud hadde gjerne sett at det ble dyrere å være miljøsvin. Ida Jentoft ønsket seg tiltak som mange kan være med på, i stedet for at alle overlates til seg selv.

Det blir ikke nok å bare spare strøm ved å skru av lyset når man går ut av rommet, mente hun, og oppfordret til tiltak som flere kan gå sammen om.