Rundt de store byene har den farlige UV-strålingen blitt redusert med 20 prosent siden 1750. Europa har hatt en nedgang på ti prosent. Forklaringen er luftforurensningen fra den industrielle revolusjon og frem til i dag.
UV-strålingen (ultrafiolett stråling) er blitt betydelig redusert siden den preindustrielle tiden i 1750. I snitt er UV-strålingen siden den gang blitt redusert med halvannen prosent over hele kloden.
– UV-reduksjonen er betydelig i områder med mye forurensning. Det er en kraftig UV-reduksjon i de industrielle områdene i Nord-Amerika og i Sørøst-Asia, sier Maria Malene Kvalevåg.
Kvalevåg har nylig har tatt doktorgraden på Institutt for geofag ved Universitetet i Oslo, om hvordan mennesket har påvirket klimaet på Jordas overflate ved avskoging og ved utslipp av forurensete gasser og partikler til atmosfæren.
– UV-reduksjonen er størst i de store byene, med en nedgang på 20 prosent. I Europa er nedgangen på ti prosent. Nedgangen er også stor i det sentrale Afrika, ifølge beregningene til Kvalevåg.
Forklaringen er menneskeskapte gasser og forurensete partikler i luften, både fra industrien, bilkjøring og massiv skogbrenning.
Kompleks modell
De rutinemessige bakkemålingene av UV-stråling startet ikke før på 1970- og 1980-tallet. Kvalevåg har derfor vært nødt til å beregne UV-mengden på 1750-tallet ved hjelp av en strålingsmodell som tar hensyn til en rekke fysiske mekanismer.
Modellen bygger blant annet på beregnete utslipp i 1750. Siden den gang har konsentrasjonen av luftpartikler fra forurensning bare økt og økt.
UV-nedgangen har vært stor fra 1750 og frem til i dag i befolkete områder. UV-stråling i diagrammet er den vektete summen av UV-A og UV-B, med vektlegging av de UV-strålene som skader huden mest. (Illustrasjon: Maria Malene Kvalevåg)
Industri og skogbrenning spyr ut mengder med sotpartikler. Sot fungerer som et filter på UV-stråler. Gasser som nitrogendioksid og svoveldioksid absorberer også UV-stråler.
Den indirekte effekten er vel så viktig. For å danne skyer trengs det små partikler for å skape vanndråper. Flere partikler i luften fører derfor til flere skyer. Da øker refleksjonen, noe som fører til mindre UV-stråling på bakken.
– Den globale oppvarmingen fører til mindre iskapper. Da blir det mindre refleksjon på bakken. Denne effekten har dog lite å si for den totale UV-mengden, sier Kvalevåg.
Ozonlaget
Størrelsen på ozonlaget i stratosfæren er viktig. Ozonlaget ligger vel 24 km over bakken. Jo mindre ozon, desto større mengder UV slipper igjennom.
– Takket være industrien har ozonmengden i troposfæren, den laveste delen av atmosfæren, økt i de tettest befolkete områdene. Da slippes mindre UV-stråling igjennom, forteller Kvalevåg.
Avskogingen har endret refleksjonen på bakken, men den effekten er ikke stor.
Kvalevåg har også tatt hensyn til flytrafikken. Fly danner flystriper. Flystripene reflekterer UV-stråling, men denne komponenten hadde minst å si for modellen.
Annonse
Avblåser ikke UV-alarmen
Maria Malene Kvalevåg.
Selv om UV-strålingen er betydelig redusert i Europa, vil ikke Kvalevåg avblåse UV-alarmen i påskefjellet.
– Oppløsningen i modellen er ikke god nok til å si noe om UV-strålingen i små områder. Tallene viser dessuten den gjennomsnittlige, årlige reduksjonen. Det vil fremdeles være dager med høye UV-doser, med fare for å bli solbrent.
– Og vel så viktig: Skandinavia ligger på grensen til Arktis, et område med økt UV-stråling, påpeker Kvalevåg.
