– Da er det perfluorforbindelser det er snakk om, forteller Roland Kallenborn.

NMBU-professoren forsker på disse miljøgiftene, som ikke vært et problem i Arktis tidligere.

Nå er de funnet på Svalbard, også, både i Longyearbyen og Ny-Ålesund, der de renner ut i miljøet og gjennom avløpsvannet.

Hoper seg opp

Perfluorerte stoffer (PFAS) er syntetiske stoffer som ikke brytes ned i naturen.

Det betyr at de kan hope seg opp i mennesker og miljø. De brukes blant annet til å impregnere tekstiler, i matemballasje, i teflonbelegg i stekepanner og kokekar, og i skismurning.

Dessuten finnes slike stoffer i vannbasert brannskum som vanligvis brukes til å beskytte store industrianlegg som for eksempel installasjoner offshore og flyplasser.

Kallenborn forteller at de har jobbet sammen med flere norske forskningsinstitusjoner, blant andre Norsk Polarinstitutt (NPI), Norges Geotekniske Institutt (NGI) og Norsk institutt for luftforskning (NILU), for å undersøke disse nye forurensningene.

Et funn er at flyplassen i Longyearbyen er en viktig forurensningskilde for perfluorforbindelser. Brannøvingsfeltet slipper PFAS direkte ut i miljøet i form av avrenning etter brannøvelser.

– Vi har funnet relativt høy konsentrasjon i avløpsvannet, også, sier han.

Halvparten av Gardermoen

Forurensningen nærmer seg nivået på det norske fastlandet. Og det på en flyplass som har bare én til tre avganger om dagen, ved et tettsted med færre enn 2500 fastboende.

– Konsentrasjonen som vi fant, var halvparten så høy som den vi fant på Gardermoen. Der er jo bruken mye større. Dette er viktig informasjon for myndighetene, sier Roland Kallenborn.

Også på den andre siden av Longyearbyen har forskerne funnet PFAS-utslipp i vannet som siger ut fra et gammelt avfallsdeponi innerst i Adventdalen. Deponiet ble brukt frem til slutten av 1990-tallet.

– Dette er de to hovedkildene som vi ser med den typen av forbindelser, forteller professoren.

Ikke så rent likevel

Han understreker at Svalbard generelt blir ansett som et veldig rent og uforstyrret miljø. Forskere ved Norsk institutt for luftforskning (NILU) beskriver hvordan Zeppelinobservatoriet ved Ny-Ålesund er lagt der luften er renest på den nordlige halvkulen.

Ny-Ålesund er et av de stedene i verden der luftforurensningen er målt lengst sammenhengende, siden 1980-tallet.

– Gjennom arbeidet vårt har det kommet mer og mer frem at vi har en lokal utfordring i form av forurensninger som ikke har vært overvåket så lenge ennå. Det er relativt nytt, dette at vi ser på nye miljøgifter og lokale forurensninger i Arktis, forteller han.

Kallenborn forteller at det bare er to år siden det internasjonale arktiske overvåkingsprogrammet ga ut den første rapporten sin om nye, lokale forurensninger i Arktis.

Forskerne har også sett på hvor mye miljøgifter som har funnet veien til forskjellige dyre-, fiske- og fuglearter.

Tidligere er det vist hvordan to tredjedeler av de hekkende polarmåkene på Bjørnøya forsvant mellom 1986 og 2010, først og fremst på grunn av økt langtransportert forurensning.

Denne gangen fant Kallenborn og kollegene hans dobbelt så mye PFAS i måker som i fisk, men de kan ikke si hvor mye som kommer fra de lokale forurensningskildene.

100 ganger høyere

I tillegg til anlegget for brannøvelser er det luftstrømmene fra resten av den nordlige halvkulen som antas å være den største kilden til PFAS-forurensning på Svalbard.

Det fastslo Roland Kallenborn sammen med kolleger fra NMBU, NILU og Sveriges lantbruksuniversitet i en vitenskapelig artikkel som de fikk publisert i tidsskriftet Environmental Science and Pollution Research i 2018.

Da fant ikke forskerne spesielt høye PFAS-konsentrasjoner i sjøvannet.

I smeltevannet like ved flyplassene i Longyearbyen og Ny-Ålesund, derimot, var konsentrasjonen opptil 100 ganger høyere enn på andre steder i nærheten.

Gjør virkningen mindre

– Generelt er PFAS-nivåene i ferskvann lavt til ultralavt, og også sjøvannet i havneområdene er lite forurenset. Men den lokale forurensningen fra brannøvingsfeltene i Longyearbyen og Ny-Ålesund er betydelig, fastslår de i artikkelen.

Nå arbeider NMBU med et forskningsprosjekt ledet av Norges Geotekniske Institutt for å se nærmere på hvordan de negative virkningene fra PFAS-er kan gjøres mindre.

Roland Kallenborn varsler en vitenskapelig artikkel fra prosjektet i tidsskriftet Environmental Science: Processes & Impacts tidlig i 2021.

– Den bekrefter igjen at hovedutslippene i Longyearbyen skjer ved flyplassen, forteller han.

Referanser:

Jøran Solnes Skaar mfl.: Elucidation of contamination sources for poly- and perfluoroalkyl substances (PFASs) on Svalbard (Norwegian Arctic). Environmental Science and Pollution Research, 2018. Sammendrag. Doi.org/10.1007/s11356-018-2162-4

Antarktisdagen 1. desember: Velkommen til Trollhaugenobservatoriet. NILU, 2020.

Artikkelen er produsert og finansiert av NMBU Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

NMBU er én av 77 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra NMBU:

• 

  Dette gjæret blir til miljøvennlig fôr til laksen

• 

  Matsopp kan være nøkkelen til en mer bærekraftig produksjon av gjødsel

• 

  Slik vil forskerne hente ubefruktede egg fra gris til avl

• 

  Slik kan vi fortsatt bruke dagens teknologi med mindre energi

• 

  100 millioner laks og ørret døde i norske oppdrettsanlegg i fjor. Felles register skal gi bedre fiskehelse

• 

  Slik finner forskerne ut hva som er i maten uten å røre den

Les flere saker fra NMBU her.