Mer is i Antarktis
På tross av klimamodellenes spådommer om at polarregionene vil merke en CO2-indusert global oppvarming aller mest, blir det stadig mer is i havområdene rundt Antarktis.
Utbredelsen av havis i Antarktis øker. En ny studie fra amerikanske forskere viser faktisk at området som er dekket av havis vokser med fire-ti prosent i tiåret.
Om vinteren kan pakkisen dekke opp til 15 millioner kvadratkilometer rundt Antartkis, men isen krymper kraftig i løpet av sommerhalvåret på den sørlige halvkule.
Områdene med havis kan krympe helt ned til rundt to millioner kvadratkilometer. Et havområde regnes med dersom mer enn 15 prosent av det er dekket av is.
22 år
De amerikanske forskerne har brukt data fra satellitten Nimbus 7 og flere forsvarssatellitter for meteorologi for å komme frem til en historisk fremstilling av den antarktiske havisens variabilitet i løpet av en 22-årsperiode.
Jiping Liu og kollegaene rapporterer rapporterer at den totale utbredelsen av havis i Antarktis har vist en økende trend på 4 801 kvadratkilometer i året når de studerte det kumulative området av ruter i rutenettet som hadde minst 15 prosents iskonsentrasjon.
I tillegg finner forskerne at det totale havisområdet i Antarktis, det vil si det kumulative området av havet som faktisk er dekket av minst 15 prosents iskonsentrasjon, har økt med rundt 13 295 kvadratkilometer i året.
Stemmer ikke med klimamodellene
Dette stemmer dårlig med klimamodellenes spådommer om at dagens temperaturendringer stort sett skyldes CO2-indusert global oppvarming. De fleste klimamodeller forutsier nemlig at en slik global oppvarming vil være mest merkbar i polarregionene - ved at temperaturen går opp og isen smelter.
I august 2002 meldte forskning.no om en studie fra NASA som viste at isen ligger stadig lengre og over et stadig større område i Antarktis. Du kan lese mer om denne studien i artikkelen Isdekket i Antarktis øker.
Andre studier
Flere studier har de siste årene vist at havisen rundt Antarktis har økt siden 1970-tallet, men en australsk studie (Curran et al) fra i fjor hevdet at den korte tidsskalaen på satellittobservasjonene, på rundt 30 år, ikke er i stand til å ta høyde for langtidstrender.
Curran antydet i fjor at havisen i Antartktis har krympet med 20 prosent siden 1950. Denne konklusjonen var basert på iskjerner fra isen over fastlandet i Antarktis. Sammenpresset snø danner årlige lag - nesten som årringer hos trær. Forskerne målte mengden av et stoff som produseres av marine alger - en produksjon som avhenger av havisen.
Curran og kollegaene kunne imidlertid ikke si noe om hvorvidt de eventuelle endringene siden 1950 er normen - eller et unntak. For å kunne si noe om dette, må forskerne ned i enda dypere og eldre lag med is. Currans metode har også blitt kritisert, og det har blitt påpekt at resultatene hans ikke reflekterer dataene fra områdets meteorologiske stasjoner.
Referanser:
J. Liu J; J. A. Curry og D. G. Martinson; Interpretation of recent Antarctic sea ice variability; Geophysical Research Letters; 31; 10.1029/2003GL018732.
Mark A. J. Curran; Tas D. van Ommen, Vin I. Morgan, Katrina L. Phillips og Anne S. Palmer; Ice Core Evidence for Antarctic Sea Ice Decline Since the 1950s; Science; 14 November 2003; 302: 1203-1206; DOI: 10.1126/science.1087888.