I tillegg til de svimlende 90.000 tonnene med nye klær og sko som blir importert, blir 600 tonn nye klær laget i Norge hvert år, ifølge en ny rapport fra Norsus. 

Dette tilsvarer 16 kilo nye klær og sko for hver av oss. 

Så mange plagg blir det

Om vi skulle klare å kjøpe alle de nye plaggene som kommer inn i butikkene, må hver eneste av oss, uansett alder og kjønn, hvert år kjøpe for eksempel: 5-t-skjorter, 5 gensere, 5 bukser, 5 skjorter, 5 kjoler og skjørt, 5 jakker, 5 par sko og støvler og 8 stykk undertøy. Det viser beregninger forskning.no har gjort, basert på bransje- og forbrukertall.

De fleste av oss kjøper ikke så mye. Butikkene sender usolgte klær til forbrenning eller gir dem bort til de samme veldedige organisasjonene som vi gjør. 

– Problemet i dag er den raske moten - fast fashion. Det blir laget billige klær som aldri blir solgt. Eller de blir brukt kun kort tid og har ikke noen verdi på gjenbruksmarkedet, sa Ingun Grimstad Klepp på et møte i Arendal forrige uke. Hun er professor i klær og bærekraft på OsloMet.

Blir ikke solgt videre i Norge

For hva gjør vi med jakka vi kjøpte på salg, men som ikke passet så godt likevel da vi prøvde den hjemme? Eller genseren som har fått et hull eller har blitt nuppete? Eller buksen som har blitt for trang? 

Hvert år gir vi bort 30.000 tonn klær og sko til Fretex og andre private organisasjoner. 

Men du kan ikke regne med at den for trange buksen blir solgt i en bruktbutikk.  Bare rundt tre prosent av klærne som blir samlet inn, går til gjenbruk i Norge, ifølge Norsus-rapporten.

Resten blir sendt til land i Afrika og Asia. Men mange av de brukte klærne har hull og skader. Eller de er billig engangsmote av for dårlig kvalitet. De kan også være helt feil for klimaet. Noen land tillater dessuten ikke at brukte klær kommer inn på markedet. 

Derfor kan buksen din like godt havne som fyll i et bilsete eller på en søppelfylling. 

Rett i søpla

Vi kaster like mye klær rett i søpla som vi gir bort til gjenbruk. De blir brent sammen med annet søppel. 

Tekstilene kunne vært gjenvunnet til nye produkter, men det skjer ikke i Norge i dag. 

Det er gjort analyser av klær kastet i restsøppelet. Halvparten var i en slik stand at de kunne blitt gjenbrukt. Mye kunne blitt reparert. Mange plagg var helt ubrukt. 

Møtet i Arendal handlet om hvem som skal ta ansvaret for fjellet med klær som blir gitt bort eller kastet. 

EU-kommisjonen har sagt at innen 2030 skal alle tekstiler være holdbare, resirkulerbare, frie for skadelige kjemikalier og produsert på en måte som verken skader miljø eller mennesker. Nå utreder de forslag om hvordan produsentene kan avgiftsbelegges for avfallet sitt. 

Avgiften kan variere ut fra om klærne kan resirkuleres eller om produsenten kan dokumentere bærekraftig produksjon. 

Ansvar for eget avfall

I Norge har Klima- og miljødepartementet satt ned en arbeidsgruppe som utreder produsentansvar.

– Produsentansvar handler om å lage et system som skal dekke kostnadene for avfallshåndteringen av produktene, sa Tord Dale på møtet i Arendal. 

Dale sitter i arbeidsgruppen og er leder for bærekraft hos Virke, der mange av klesprodusentene og importørene er organisert.

Tekstilproduksjonen er den fjerde mest ressursintensive næringen i verden målt etter bruken av primære råvarer og vann. Den har et svært høyt kjemikalieforbruk.

– Dette kan vi gjøre noe med. Vi kan få ned bruken av vann og kjemikalier i landene der klærne blir produsert, investere i vannkraft og solceller framfor å bruke fossil energi, sa Dale på møtet. 

Netthandelen øker miljøbelastningen både på frakt og avfall. 

– Mange bestiller et plagg i tre størrelser, prøver alle tre og sender to tilbake. Nettbutikkene tilbyr gratis frakt og gratis retur, men vi vet ikke hvor de returnerte plaggene ender opp, sa Dale. 

les også

Det er ofte billigere for nettbutikker å kaste varer som kommer i retur enn å selge dem på nytt igjen

Vanskelig å reparere 

Ingvild Hofstad er bærekraftansvarlig i Bergan, som blant annet selger turklær.  Hun er enig i at politikerne er trege med å få på plass reguleringer av kleshandelen rettet mot klima og miljø. 

– Vi mener at handelen har en viktig rolle å spille. Vi påvirker produksjonen av klær, som gjerne foregår i andre land. Og vi møter tusenvis av forbrukere hver dag som vi kan påvirke til mer bærekraftige valg i hverdagen. 

Hofstad var positiv til at produsentene må betale avgift for klær som blir kastet, men mente at de som tar ansvar for klærne sine gjennom reparasjon, må tilgodeses. 

– Vi reparerer klærne vi selger og hører ofte at reparasjon er vanskelig for folk, sa Hofstad på møtet. 

– Det er for dyrt og for kronglete. De vet ikke om plagget kan repareres, eller det er ingen som reparerer turklær der de bor. Når reparasjon er tungt og vanskelig, så er et nytt plagg bare tre tastetrykk unna, sa hun.

Mindre klær på markedet

Hofstad mente det bør bli like enkelt å reparere som å kjøpe nytt.  

– Men det er masse hindringer i veien for reparasjon. Barn lærer ikke å sy eller reparere i skolen. Det finnes ingen utdanning i reparasjon. Det sliter vi skikkelig med i Bergans. Hvis vi skal ha skikkelig boost i reparasjonsøkonomien i Norge, hvem skal jobbe der? spurte Hofstad.

– Det er fint at vi reparerer klær eller gir dem til hverandre, men det hjelper ikke. Vi må få ned produksjonen av klær om vi skal få ned miljøbelastningene, sa Grimstad Klepp på møtet.

– Regnestykket er enkelt. Jo flere klær det produseres i verden i forhold til hvor mange mennesker vi er, jo færre ganger blir hvert plagg brukt i gjennomsnitt. 

Hun mente at klær ikke blir kastet fordi vi ikke klarer å reparere dem. 

– Vi kaster plaggene vi ikke liker. Dem vi kjøpte for fort mens vi ventet på trikken. 

Det er mengden klær som er problemet, mener Grimstad Klepp. At produsentene får ansvar for avfallet, kan være et virkemiddel for å få ned produksjonen av klær. 

– Men først og fremst trenger vi mer kunnskap om hvilke klær vi bruker og hvilke vi kaster. 

– Vi må finne ut mer om hvordan klær brukes. En tredjedel av klærne som blir kastet, har dårlig passform for brukeren. Plagget kan ha riktige mål, men målene er på feil sted. Det vet de fleste kvinner og noen menn mye om. Da vil det hjelpe med god service og god kontakt med kunden, sånn at vi kjøper klær som faktisk blir brukt, sa Ingun Grimstad Klepp.

Referanse: 

Synnøve Rubach m.fl.: 2023 Kunnskapsstatus for tekstiler og tekstilavfall i Norge, Norsus Norsk institutt for bærekraftsforskning, 2023.

les også

Hvordan skal du gjenbruke klær best mulig?

les også

Hvis du kjøper brukte klær, er du trolig mer stilbevisst