Blir du forvirret av rådene om miljøvennlig klesforbruk?

Ingun Grimstad Klepp er en av de tre klesforskerne som skrev kronikken Gjenbruksbløffen på nrk.no tidligere i høst.

Hva mente de egentlig? Er gjenbruk bra eller er det bare en hvilepute som får oss til å løpe rett på billigsalg når vi har gitt bort et kleslass til Fretex?

– For deg og meg er gjenbruk en god måte å kjøpe klær på med liten miljøbelastning. Det er en absolutt positiv ting, sier Klepp.

Hun har i en årrekke forsket på klesvaner, tekstiler og gjenbruk. Og hun har flere ganger uttalt at hun mener verdens masseproduksjon av billige klær må ned.

– Så lenge klær er billige, kommer gjenbruk i tillegg til å kjøpe nye klær, for veldig mange. Det er måten gjenbruk brukes politisk og kommersielt på, som vi kritiserer i kronikken – ikke gjenbruk som fenomen.

Er det sånn vi er?

Så gjenbruk av klær er altså bra. Men ikke hvis klesbutikkenes panteordninger lokker oss til å kjøpe flere nye klær, mener Klepp.

I Gjenbruksbløff-kronikken skrev de:

«Gjenbruk brukes til å få klærne ut av skuffer og skap, slik at du med god samvittighet får plass til nye plagg. Det rensker samvittigheten slik at du kan kjøpe enda flere, nye klær.

Det brukes til oppmerksomhet omkring salg, også av nye klær, og til å fremstille bedrifter som grønne.»

Men hva vet forskerne egentlig om gjenbruk i Norge?

De vet for eksempel at de fleste gir til gjenbruk, men gjenbruker ikke selv klær.

Kjøper du både brukt og nytt?

Det finnes mer forskning som kan fortelle noe om norske gjenbrukere.

I en undersøkelse fant forskerne at familier med ulik økonomi oppførte seg ulikt som gjenbrukere av sportsutstyr. Og tendensen var slik:

De som hadde minst penger, kjøpte brukt utstyr for i det hele tatt å ha utstyr.

– For dem var det ikke slik at de kjøpte brukt som et alternativ. De hadde ikke penger til det. Enten kjøpte de brukt eller arvet, eller så fikk de ikke utstyr, sier Klepp.

Men de rikeste husholdningene kjøpte gjerne brukt utstyr i tillegg til nytt.

– Det var i liten grad slik at det brukte erstattet nykjøpene. Det brukte utstyret havnet gjerne på hytta eller ble et sett nummer to, for eksempel til å bruke når sett nummer én var vått, forteller Klepp.

– Gjenbruk er ikke alltid best

Ingun Grimstad Klepp vil helst ikke fortelle folk hva de skal gjøre.

– Gjenbruk er bare en gladsak, og jo bedre vi gjør det, jo bedre. Men det er mange veier til Rom.

– Jeg tror det er mange der ute som ikke kjøper bruktklær, men som likevel har et anstendig klesforbruk. De kjøper få plagg som de har lenge.

Og gjenbruksrådet som passer for én, passer kanskje ikke for en annen, mener hun.

– Det er dumt å si at alle må vaske klærne sine mindre, for det er mange som ikke vasker klærne sine ofte nok! Alle råd er avhengige av den du snakker med. Det blir det samme som å si at alle bør spise mer gulrøtter. Men det er jo ikke bra for en som allerede bare spiser gulrøtter.

Hvilke klær er best til gjenbruk?

Klepp og co har også flere ganger slått et slag for å ta vare på klær vi allerede har. Og skal vi kjøpe nytt, bør vi kjøpe klær vi vil trives i lenge, med god kvalitet.

Om en bukse brukes 300 ganger, vil det ikke belaste miljøet mindre om tre personer bruker buksa 100 ganger hver enn om den første eieren slet den ut selv, skriver Klepp, Haugrønning og Laitala i Gjenbruksbløffen-kronikken.

Men det er ikke alle plagg som kan brukes i evigheter av samme menneske. Og nettopp de plaggene er det smart å kjøpe brukt, mener Klepp.

– Barneklær og klær til spesielle situasjoner, som brudekjoler, russetid og sjeldne anledninger er det veldig bra å få eller kjøpe brukt.

Er det miljøvennlig å arve klær?

Den vanligste formen for gjenbruk i Norge er å arve.

Særlig for de minste barna, viste en undersøkelse som klesforskerne gjorde.

Men mengden med arveklær i Norge er egentlig en mørk materie for forskerne.

For hva finnes egentlig i poser og kasser i boder og kjellere? Hvorfor ligger ikke klærne i klesskapene? Og hvor mye klær er det snakk om?

– Antakelig arves det mer klær enn noensinne. Og det er jo også fordi mengden klær i omløp har vokst, sier Klepp.

Hvis du har flere barn, kjøper du kanskje god kvalitet med tanke på at klærne skal holde gjennom hele søskenrekka, tror Klepp.

Men i arveposene ligger det antakeligvis også mengder med billige klær og klær som ikke blir brukt, tror hun.

Har du en pose med bomullsbodyer i boden?

Ingun Grimstad Klepp tegner opp flere arvescenarier. Og hvis du har barn, kjenner du deg kanskje igjen.

– Hvis du har ett barn og du får en sekk med klær av en venninne og det er masse bomullsbodyer der, men du egentlig liker ull, kjøper du kanskje noen ullbodyer i tillegg.

– Og da hoper bomullsbodyene seg opp.

Og selv om de har dårlig kvalitet, slites de ikke ut. Kanskje en litt trang hals hindret dem i å bli noens favoritt.

– Det blir en akkumulering av ubrukte klær.

Men hvor mange body-bager som ligger i mørke boder og kjellere i Norge, vet ikke forskerne.

– Dette skulle vi gjerne ha studert bedre, sier Klepp.

Hva skal vi gjøre med alt brukt tøy?

Du kan gi bort en jakke du ikke bruker til en du kjenner, på nett eller donere til en av bruktaktørene.

Kanskje den trange jakken din kan bli en annens nye favoritt.

Men vi må forstå at gjenbruk ikke bare er én ting, mener Klepp.

At det å kjøpe brukt og det å gi bort brukt er to forskjellige handlinger.

Og de to handlingene inngår i hvert sitt økonomiske system, og de påvirker miljøet ulikt.

– Det er to helt forskjellige prosesser, sier Klepp.

Mye sendes ut av landet

De fleste klær som gis til innsamlingsaktører i Norge, blir eksportert til andre land.

De fineste tingene blir solgt her, men resten blir solgt videre, for eksempel i afrikanske land.

– Det er jo ikke slik at det gis bort klær gratis. Når vi gir bort klær til veldedige organisasjoner, går de inn i et marked, sa professor i utviklingsstudier ved NMBU, Morten Jerven til Aftenposten i 2018.

De siste årene har flere land ønsket å stoppe importen av bruktklær fra Vesten. Argumentet er at landene vil ha sin egen klesindustri.

– Vi har nøye kontroll med de aktørene vi selger våre klær til og vet at noe av vårt tøy selges videre til afrikanske land. For oss er det viktig at vi vet hvor klærne går, sa Per Moberg, daværende daglig leder i Fretex International, til Vårt Land i 2015.

Han understreker også at pengene Fretex tjener, går til sosiale prosjekter.

Men det har kommet flere aktører i Norge de siste årene, sier Ingun Grimstad Klepp. Og ikke alle havner på godkjent-lista til Innsamlingskontrollen.

– De brukte klærne blir en del av et globalt marked av brukte klær, et marked som er i ferd med å bryte sammen på grunn av de enorme mengdene. Også i landene de havner i, er det for mye klær enn det folk trenger, sier Klepp.

Så hva skal du gjøre?

Det er virkelig et i-landsproblem av tydeligste sort: Hva skal vi gjøre med alle bomullsbodyene på loftet?

– Det er et problem som vi sliter med i dag.

– Enorme mengder klær i skuffer og skap, og vi mangler politikk som sørger for en anstendig kles-syklus, sier Klepp.

Men vi kjøper jo mer og mer brukt, tenker du kanskje.

Men fremdeles kjøper folk i Norge mye mindre bruktklær enn vi gir bort.

Færre enn 40 prosent av folk som forskerne spurte, hadde arvet eller kjøpt brukte klær de siste to årene, viste en undersøkelse i 2017.

Og en rapport som Forbrukerrådet ga ut i april, tydet på at 24 prosent hadde kjøpt brukte klær det siste året.

Mange veier til Rom

Mange rynker fremdeles på nesa ved tanken på å kjøpe brukte klær. Og unge er mest skeptiske, fortalte Klepp i en artikkel fra OsloMet på forskning.no i fjor.

Men Klepp og co ser en endring. Kan flere små endringer i forbrukermønstre skyve klesmarkedet i en mer miljøvennlig retning?

– Ja, kanskje spesielt de nye reparasjonstjenestene som noen butikker tilbyr, tror Klepp.

– Hvis firmaer tar tilbake sine egne klær og reparerer dem, ser de kanskje hva som kan bli bedre ved varene sine. Gjenbruk kan få slike sideeffekter.

Klepp tror også at gjenbruksmarkedet bidrar til å vise forbrukerne en variasjon i kvalitet.

– Gjenbruksmarkedet har en stor variasjon av hjemmesydde klær, konfeksjon, designere, andre materialer og andre løsninger. Her får forbrukerne kontakt med et bredere spekter av produksjonsmåter, sier Klepp.

– Og det aller viktigste i mine øyne er at reklamens og fast fashions største løgn er avslørt: at klær må være nye for å være fine. Men det trenger de ikke. Det viktigste er at klærne får oss til å føle oss fine og glade.

Kilder:

K. Laitala, I. Klepp: Clothing Reuse: The Potential in Informal Exchange. Sammendrag.

K. Laitala, I. Klepp: Shared use and owning of clothes: borrow, steal or inherit. Conteporary Collaborative Consumption, 2018. Sammendrag.

K. Laitala, I. Klepp: Motivations for and against second-hand clothing acquisition. Clothing Cultures, 2018. doi: 10.1386/cc.5.2.247_1. Sammendrag

C. Aall, I. Klepp, A.Engeset, S. Skuland, E. Støa: Leisure and sustainable development in Norway: part of the solution and the problem. Leisure Studies, 2011. Sammendrag.

K. Laitala, I. Klepp: Klesforbruk i Norge. SIFO-rapport, 2016.