En gang var denne kysten med sine mange mangrovetrær uberørt og vakker. I dag er strendene fulle av søppel. Plastposer, flaskekorker og annen søppel ligger strødd. Blant søppelet finner man også altfor ofte døde skilpadder.

Forsker og ekspert på skilpadder, Fadi Yaghmour, har opp gjennom årene undersøkt rundt 200 skilpadder. Til å begynne med fant han tradisjonell diett i magen på skilpaddene, nemlig blekksprutnebb og østers. Nå finner han stadig oftere biter av plast.

– Denne er sannsynligvis død av underernæring, fastslår Yaghmour. Plast tetter til skilpaddas tarmkanaler, og det kan føre til at de ikke får i seg nok næring og sulter i hjel, sier han.

Skilpadda han undersøker, er et av 64 dyr som er plukket opp fra strendene i Kalba og Khor Fakkan. Yaghmours forskerteam har laget en studie over skadene som oppstår når skilpadder får i seg plast og annet avfall.

Mye plast i magen

Plast i havet blir fortært av mange dyr. Både hvaler, fugler og andre dyr som skilpadder får i seg plasten – ofte med fatalt utfall.

Hele 75 prosent av alle de døde grønne havskilpaddene og 57 prosent av alle tømmerhodeskilpadder i Sharjah-området hadde fått i seg forskjellig søppel – deriblant biter av ballonger, plastposer, flaskekorker, tau og fiskenett, viser forskningsstudien.

En studie av skilpadder i Omanbukta fra 1985 viste på sin side ingen spor av at dyrene hadde spist plast.

– Når flertallet av havskilpadder har plast i kroppen, kan vi med sikkerhet si at vi har et stort problem, understreker Yaghmour.

– Hvis det noen gang er en tid for å bry seg om skilpadder, er det nå, mener han.

Skilpadder kan ha overlevd masseutryddelsen som drepte dinosaurer for millioner av år siden, men i dag dør de over hele verden.

Kritisk truet

Havskilpaddearten karett er kritisk truet, mener Verdens naturvernunion (IUCN). Også den grønne havskilpadda og tømmerhodearten er truet. De tre artene finnes i Persiabuktas varme, grunne vann, samt i Omanbukta på den andre siden av Hormuz-stredet.

Store mengder søppel finnes i verdenshavene. En studie i det vitenskapelige tidsskriftet Science Advances anslo for fem år siden at havet vil romme 12 milliarder tonn søppel innen 2050.

Søppel og plast er bare en av mange trusler som havskilpaddene står overfor. Stigende havtemperaturer, døende korallrev, overfiske og forstyrrelser fra kystindustrien innebærer også store utfordringer for dyra.

Den mest synlige faren er imidlertid det som ligger på bordet i Kalba-laboratoriet. Til sammen 325 fragmenter med fremmedelementer ble funnet i én skilpadde, 32 biter av fiskenett i en annen.

Tiltrekkes av ulike ting

Forskerne fant også ut at grønne havskilpadder var mest tilbøyelige til å spise flytende plastposer og tau, som ligner deres favorittmat; maneter og blekksprut. Glattkarettene spiste flaskekorker og andre små biter av hard plast som de trolig forvekslet med velsmakende snegler og andre marine, virvelløse dyr.

De yngste havskilpaddene, som kanskje ikke har opparbeidet like stor kresenhet, fikk i seg mest plast.

Naturvernere i De forente arabiske emirater forsøker nå å finne måter å beskytte landets skilpadder mot truslene. Man forsøker også å plukke opp syke dyr for å redde dem.

– Hvis vi mister disse skilpaddene, vil det bidra til at økosystemet dør, sier Abdulkarim Vettan, som er leder for Al-Qurum Mangrove Center. Han viser fram en skilpadde som veterinærer måtte amputere luffene på fordi den var blitt fanget i et nett.

Men miljøvernerne står overfor en stor oppgave i den oljerike nasjonen, som er kjent for sitt luksusliv og forbrukerkultur. Forbruket fører også til en av verdens høyeste søppelproduksjon.

Uten hensyn til miljøet

Utbyggingen av Dubais kolossale kunstige øyer for vel ti år siden innebar mudring av bunnen. Mudringen ødela de naturlige hekkestedene for korallrev og skilpadder langs kysten.

– Vi ser stor forringelse av og stress på det marine økosystemet i Persiabukta, understreker ekspert i økologi i Midtøsten, Christian Henderson, ved Leiden-universitetet i Nederland.

– Utviklingen av bilavhengige byregioner har gått ekstremt raskt, og man har overhodet ikke tatt hensyn til miljøet under utbyggingen, sier han.

Nylig kunngjorde myndighetene i landet at de av miljøhensyn vil begynne å kreve en avgift på plastposer. Målet deres er også å forby plastposer innen to år.

I mellomtiden vokser søppelhaugene. Og skilpaddene – de betaler prisen.

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

les også:

Jorden tåler ikke mer plast og kjemikalie­forurensning, ifølge forskere