Denne artikkelen er produsert og finansiert av Nofima - les mer.
Undersøkelser viser at våre egne næringer står bak store deler av plastsøppelet langs kysten. Hvorfor er det så vanskelig å håndtere vårt eget avfall? Og hva gjør vi med problemet?(Illustrasjonsfoto: Larina Marina / Shutterstock / NTB)
80 prosent av plastsøppelet på våre strender kommer fra fiskeri og oppdrett i Norge
PODCAST: Mange nordmenn tror plastsøppelet på norskekysten kommer fra Asia. Sannheten er en ganske annen.
IdaFolkestad Soltvedtrådgiver
Nofima
– Det er et stort, stort sprik mellom fakta og kunnskap i befolkningen, forteller Rolf-Ørjan Høgset. Han er tidligere kjendis- og reklamefotograf og leder nå en organisasjon for strandrydding ved navn In the Same Boat.
– Vi har undersøkt hva den norske befolkningen tror og vet om forsøpling av kysten. Og det er faktisk sånn at fire av fem nordmenn tror at søpla langs vår kyst kommer fra andre land.
– En ganske stor andel tror faktisk at forsøplinga langs norskekysten kommer fra Asia, utdyper han.
Ifølge Høgset kommer 80 prosent av plastsøppelet de finner langs strendene fra norsk fiskeri- og oppdrettsnæring. Hovedvekten av plastsøppelet stammer altså fra norske kilder og det øvrige kommer fra våre nærmeste naboland rundt Nordsjøen.
Globalt problem – global kamp
Selv om havplast er et betydelig problem i våre egne havområder, er det i Sørøst-Asia at problemet med plastforsøpling er aller størst.
Norge er en stor bidragsyter for å stanse dette problemet gjennom bistand til arbeid mot marin forsøpling. Årets TV-aksjon satte for eksempel havplast på dagsordenen, og pengene gikk til WWFs innsats for å stanse plast fra å havne i havet i asiatiske kyststater.
– Indonesia, Fillipinene, Vietnam og Thailand står for cirka en fjerdedel av plastforurensningen i verden. Derfor skal pengene fra TV-aksjonen gå til prosjekter i disse landene, for å begynne der problemet er aller størst.
– I disse landene har de gjerne ikke gode avfallssystemer, derfor havner store mengder plast i naturen og i havet.
– Land som Indonesia og Vietnam har dessuten blitt steder andre sender søppel og plast til til tross for at de ikke har noen gode systemer for å håndtere det. Det gjør at enda mer plast havner på avveie, forklarer generalsekretær Karoline Andaur i WWF Verdens naturfond.
Ønsker ikke å forurense
Internasjonalt samarbeid og bistand er helt nødvendig for å sikre ordentlig søppelhåndtering i asiatiske utviklingsland.
Men det bidrar ikke nødvendigvis til å redusere plasten langs de norske strendene, slik en del nordmenn kanskje tror.
Faktisk er det slik at vi mangler gode avfallsfasiliteter i mange av våre egne havner.
Marius Storli, leder av skipsservice- og HMS-selskapet North Agency forteller at han selv så behovet for mer forebyggende tiltak, ikke bare strandrydding, i den norske kampen mot havplast.
– De norske havnæringene ønsker nemlig ikke å forurense, forklarer han.
Men, dessverre finnes det ikke alltid gode alternativer.
– For fiskerne for eksempel så er det et stort problem at de får avfall i fangsten. Hvis de fisker med garn, så er jo det også en perfekt måte å fange søppel på.
Annonse
– Men så får de det opp på dekk, og så har de ingen plass å gjøre av det. For det koster penger hvis de skal levere det når de kommer på land. Og da går det dessverre ofte på havet igjen, forklarer han.
Derfor bestemte Storli og North Agency seg for å ta samfunnsansvar.
Podcasten Kystpuls skal engasjere folk i viktige hav- og samfunnsspørsmål. Målet er å bidra til økt kunnskap, og kanskje utfordre noen etablerte sannheter på veien,(Illustrasjon Nofima)
I podkasten Kystpuls forteller han mer om deres løsning på det norske plastproblemet – og hvordan folk flest kan bidra. Andre gjester i episoden er Rolf-Ørjan Høgset fra In the Same Boat og Karoline Andaur fra WWF Verdens naturfond.
