Denne artikkelen er produsert og finansiert av Sintef - les mer.
Krepsdyrene det er tatt prøver av er små planktonorganismer, hoppekreps og amfipoder, som lever både på sjøbunnen og i vannmassen.
(Foto: Pcany / Wikimedia commons)
Krepsdyr får i seg antidepressiva og smertestillende
Sjødyr får i seg legemidler via avløpsvannet fra innbyggere og turister på Svalbard.
Forskere fra Sintef Ocean, Norsk Polarinstitutt og Universitetssenteret på Svalbard har samlet inn prøver fra arktiske krepsdyr i nærheten av Ny-Ålesund på Svalbard. I vår og sommer fant de flere legemidler i ulike konsentrasjoner.
– Blant annet ibuprofen fra Ibux, diclofenac fra Voltaren, antibiotika og et antidepressivt legemiddel, forteller Ida Beate Øverjordet, forsker ved Sintef.
Målet med prosjektet er å se hvilke avtrykk vi påfører naturen, hvor mye som slippes ut og hvilken betydning det har. Dette vil kunne påvirke framtidig forvaltning i arktiske strøk.
– Det er lett å anta at det er så lite folk i området at det ikke er noe problem, men vi fant faktisk en god del legemidler i dyrene, sier hun.
Overraskende funn
Det første forskerne la merke til var at nivået av ibuprofen var høyt i alle dyrene.
– Ibux er et veldig vanlig preparat å bruke, og har ganske lang levetid i miljøet sammenlignet med for eksempel Paracetamol, som ofte brytes raskt ned. Derfor var det ikke et veldig overraskende funn. Men det som forbauset oss var at nivåene var såpass høye med tanke på at det er få folk i området, sier Øverjordet.
Heller ikke antibiotika og virkestoffet til Voltaren er rart å finne, da disse legemidlene ofte er i bruk.
– Litt mer overraskende var det at vi fant legemidler med mer begrenset bruk, som antidepressiva, sier hun.
Kun 30 fastboende
I Ny-Ålesund bor det servicepersonell og forskere fra ti ulike nasjoner. Fast bosetting er på bare 30 personer, men med tilreisende forskere og sesongarbeidere kan folketallet komme opp mot 200 i høysesongen om sommeren.
Alle som bor der er arbeidsføre, friske folk i alderen 20 til 70 år. Det kommer også en del tilreisende turister som er der i kortere perioder. De fleste er bare innom en dag.
– Et av de neste stegene blir å finne ut hva som brukes av legemidler i området, og relatere det til hva vi finner i kloakk og levende organismer. Vi er spesielt interessert i å se på sesongvariasjonene for å få et inntrykk av hva som brukes lokalt og hva som kommer med korttidsbesøkende som turister, sier Øverjordet.
Like nivåer som i Tromsø
Studien er en del av forskningsprosjektet PharmArctic, som er finansiert av Framsenteret i Tromsø, og ser på nivåer av legemidler og kosmetikkprodukter i forbindelse med utslipp fra bosettinger og turisme i Arktis.
I en tidligere studie av kloakk fra Longyearbyen er det vist at konsentrasjonene av enkelte legemidler tilsvarer eller er høyere enn nivåene i for eksempel Tromsø, som har vesentlig høyere befolkning.
– Det bor kun 2500 i Longyearbyen, men årlig kommer det mange tusen turister, som er der i kortere eller lengre tid. Strømmen av folk vil bidra til stoffene som slippes ut. Men hovedgrunnen til de høye nivåene skyldes i stor grad at det ikke er kloakkrensing i Longyearbyen, som fører til at alt slippes rett ut i fjorden, sier Øverjordet.
Blant annet på grunn av permafrost og kulde er mangel på kloakkrensing et vanlig problem i Arktis, også på Svalbard.
Ny-Ålesund fikk innført enkel rensing av råkloakken i 2018, og forskerne vil derfor framover se etter forskjeller på prøver som er samlet inn før og etter rensingen ble innført.
Avtrykket vårt i Arktis
Funnene kan brukes til å påvirke framtidig forvaltning i arktiske strøk. De kan også brukes til å påvirke nasjonale og internasjonale reguleringer – både på land og for cruisebåter.
– Riktignok kan ikke cruisebåtene slippe ut kloakk veldig nære land, men om forbindelsene har lang levetid i naturen kan de bli et problem, forklarer Øverjordet.
Foreløpig vet vi lite om nivåer og eksponering av legemidler i arktiske dyr og hvor stort problem det er.
Farlig for dyrene?
Krepsdyrene det er tatt prøver av er små planktonorganismer, hoppekreps og amfipoder, som lever både på sjøbunnen og i vannmassen.
– Dyrene har litt ulike levesett som kan påvirke hvilke typer miljøgifter de blir eksponert for og hvor mye de får i seg. For eksempel lever amfipodene på bunnen av åtsel og annet organisk materiale som samler seg på havbunnen, og kan derfor bli utsatt for mer av miljøgiftene som samler seg der, forteller Øverjordet.
Det er foreløpig ikke målt om nivåene forskerteamet har funnet er farlig for de arktiske dyrene, men det er bevist at de tar dem opp.
– Ettersom de er lavest i næringskjeden vil forbindelsene videreføres til større dyr. Et eksempel er hoppekreps, som er grunnlaget for veldig mye av livet i Arktis. Fordi de er så fettrike er de essensielle for å bygge opp fettlageret til både fisk og sjøfugl, forklarer Øverjordet.
Legemidlene kan påvirke på ulike måter. Andre studier har vist at antidepressiva endrer atferden til små planktondyr og fisk. Det kan ha betydning for overlevelse, samt en rekke andre effekter.
– Hvilke effektgrenser dyrene i Arktis har vet vi ikke ennå. Det skal vi se på framover, sier hun.
Behov for mer forskning
Framover skal forskerne analysere kloakkprøver samlet inn i sommer fra Longyearbyen og Ny-Ålesund i intervaller gjennom sommersesongen 2021.
– Både kloakk og sjøvannprøver er tatt for å se hvilke nivåer vi finner i vannet. Kloakkprøvene vil gi indikasjon på hvor mye som slippes ut fra bosetningen gjennom en sesong, sier forskeren.
Forskerne har søkt om utvidete studier både på Svalbard og Grønland.
– Det er veldig lite data på arktiske arter, så vi håper resultatene fra det første prosjektet vil gi grunnlag for mer forsking på dette området, sier Ida Beate Øverjordet.
Referanse:
Nettside for forskningsprosjektet PharmArctic, studier av hvordan legemidler og kosmetikkprodukter påvirker Arktis.
Les også disse artiklene fra Sintef:
