Argumentene var velkjente på den åpne høringen som Helse- og omsorgsdepartementet arrangerte i Oslo onsdag.

Direktørene Geir Stene-Larsen fra Nasjonalt folkehelseinstituttet og John-Arne Røttingen fra Kunnskapssenteret for helsetjenesten redegjorde for prosessen som har gått forut for at de anbefaler helsemyndighetene å innføre vaksinasjonsprogrammet nå.

Stor nytte

- Nytten av vaksinering er så pass stor at vi anbefaler at alle får et slikt tilbud, konkluderte Stene-Larsen.

Han understreket at vaksinen ikke vil være obligatorisk, men et tilbud til alle landets elleve og tolv år gamle jenter. Foreldrene må i tilfelle de politiske myndighetene bestemmer seg for å innføre ordningen, aktivt gi sin tilslutning.

Leder i Kreftregisteret Frøydis Langmark og redaktør Charlotte Haug i Tidsskrift for Den norske legeforening mente at man heller bør gi vaksinen til noen i kontrollerte studier, med en kontrollgruppe, slik at man kan få mer kunnskap om virkninger og bivirkninger før den gis til en hel aldersgruppe.

80 dødsfall årlig

Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten har fått regnet ut at vaksineringsprogrammet vil koste 1,4 milliarder kroner eller 866 kroner per jente.

Man regner da med å kunne forhindre 2 906 tilfeller av forstadier til livmorhalskreft og 673 dødsfall innen 2060. Årlig dør rundt 80 kvinner av livmorhalskreft i Norge i dag.

Vaksinen Gardasil har markedstillatelse i EU, og det er gjort kliniske studier på 15 000 kvinner. Studiene viste at vaksinen hadde en klar effekt på immunresponsen i kroppen og på forstadiene til kreft.

- Om den virker mot kreft, vet vi ikke så mye om fordi det ikke er gått lang nok tid, og vi har for få tilfeller hittil, sa Eva Skovlund fra Statens legemiddelverk.

Ekspertene vet heller ikke hvor lenge vaksinen gir full beskyttelse, om de vaksinerte må få en påfyllingsdose senere i livet og om hvordan andre kreftfremkallende virus av typen HPV vil reagere hos vaksinerte individer.

- Slike studier er underveis, sa Skovlund.

Ikke enkelt

Leder Frøydis Langmark i Kreftregisteret mener det ikke er noen enkel sak å si enten ja eller nei.

- Studien er overbevisende når det gjelder virkning på kort sikt, men om den er anbefalingsverdig for en hel populasjon av barn på et problem som ikke er så stort i vår del av verden, er jeg mer i tvil om, sier Langmark til NTB.

Hun synes det er komplisert å ha barn som studieobjekter på en vaksine, og går i første omgang inn for en frivillig studie.

Til dette svarer direktør Geir Stene-Larsen i Folkehelseinstituttet at det har vært gjort kliniske studier som viste en så stor effekt at studien ble stanset før tiden.

- Med den kunnskapen vi har om vaksinen i dag, mener jeg det er uetisk å si at noen jenter skal få, mens andre går uten beskyttelse, sier han.

Skeptisk

Redaktør Charlotte Haug i legetidsskriftet har stilt seg skeptisk til innføringen av et massevaksineringsprogram på lederplass i tidsskriftet.

Hun sier at vi i dag vet nok til å igangsette et vaksineringsprogram. Men det vil ta lang tid før vi får et sant bilde av både virkninger og bivirkninger.

Livmorhalskreft er et stort problem i mange u-land, men for at store befolkningsgrupper i disse landene skal bli vaksinert, må prisen på vaksinen betydelig ned. Vaksinen gis i tre doser, noe som også vanskeliggjør store vaksinasjonsprogrammer i u-land.

(NTB)