Krigen i Ukraina og forsøk på økte forsvarsinnkjøp i en rekke europeiske land var ikke nok til å øke inntektene hos de største våpenhandlerne i verden. Ifølge en årlig rapport fra fredsinstituttet Sipri i Stockholm hadde de 100 største leverandørene en omsetning på 597 milliarder dollar i fjor. Det er 3,5 prosent mindre enn året før.

Summen tilsvarer 6.367 milliarder – eller snaut 6,4 billioner – kroner med dagens kurs.

– Mange møter hindringer

Russlands fullskalainvasjon av Ukraina i februar 2022 har – sammen med økt spenning flere steder i verden – ført til en kraftig vekst i etterspørselen etter våpen og militært utstyr. Men ifølge Sipri-rapporten har ikke våpenprodusentene nok kapasitet til å møte den økte etterspørselen.

– Mange våpenselskaper møter på hindringer når de forsøker å omstille seg til å produsere for høyintensiv krigføring, sier Sipris leder for rustningsforskning, Lucie Béraud-Sudreau.

Samtidig påpeker hun at det har kommet inn langt flere ordre, særlig på ammunisjon, noe som trolig vil bidra til betydelig økte inntekter og overskudd i de kommende årene.

Amerikanske og russiske selskaper bidro mest til omsetningsfallet i fjor. Sipri påpeker at det er svært begrenset tilgang på tall fra russisk våpenindustri. Rapporten inkludere derfor bare to russiske selskaper, men de melder om en nedgang på 12 prosent i fjor. I USA var den samlede nedgangen på 7,9 prosent.

Ensom norsk svale

Kongsberg Gruppen er det eneste norske selskapet på listen. De rykket opp tre plasser til nummer 83 i fjor. Ifølge Sipri økte selskapets inntekter fra våpensalg med 12 prosent i fjor. Våpensalg utgjorde 37 prosent – drøyt en tredel av konsernets samlede inntekter, ifølge rapporten.

USA, Kina og Storbritannia troner øverst på listen over land med størst våpensalg fra selskapene som er med i rapporten. Norge havner i sekkeposten «Andre land», som til sammen står for mindre enn 1 prosent av det samlede salget fra verdens 100 største våpenleverandører.