Ned som en skinnfell

Flaksende fantasifigurer, tacocopteret, bjørnen fra verdensrommet: Verden vil lures, og internett vet hvordan.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Blipp som glapp


 

Hver uke sveiper en journalist fra forskning.no over saker som det ikke ble tid til å følge opp videre.

Her plottes inn noen av de beste radarblippene som glapp.

Så tørker jeg den journalistiske kaldsvetten av pannen: Det var nære på!

I forrige uke tikket (blinket? poppet?) nemlig meldingen inn til redaksjonen om at nederlenderen Jarno Smeets hadde flakset seg 90 meter gjennom lufta med egen muskelkraft, underbygget med video på YouTube og eget nettsted.

Men både Dagbladet og NRK hadde tatt saken allerede. Flaks for oss, bokstavelig talt.

Videokunst: Fantasifiguren Jarno Smeets flyr med vinger i dette fingerte opptaket laget av den nederlandske animatøren Floris Kaayk. (Foto: Floris Kaayk, fra video på YouTube)

For det var nemlig enda en grunn til å la saken ligge – flere i redaksjonen tvilte på at dette var mulig. Å holde seg flygende er vanskelig nok, men så høyt som hjelmkameraet i videoen viser?

Så viste det seg at både nettstedet, nederlenderen Jarno Smeets og videoen var falske.

Den nederlandske filmanimatøren Floris Kaayk ville gjøre et medieeksperiment, fortalte han til nederlandsk fjernsyn.

Og eksperimentet var virkelig vellykket. Videoen spredde seg med rekordfart, godt hjulpet av media. Jeg skal ikke hovere over norske journalistkolleger som tok saken. Det kunne vært meg, det skal jeg ikke nekte for.

Innerst inne skulle jeg nemlig ønske at historien var sann. Og trolig deler jeg drømmen om å fly med egen muskelkraft med mange flere.

Drømmen har faktisk gått i oppfyllelse, for mange år siden. Amerikaneren Frederick Gerhardt var den første. Med sjudoble vinger og pedalpropell på sitt Gerhardt Cycleplane klarte han å gjøre korte hopp i lufta fra McCook Field i Dayton, Ohio, kan Wikipedia fortelle.

Og siden har folk faktisk fløyet lengre strekninger, per pedal. Bryan Allen fløy faktisk de 35,8 kilometrene over kanalen fra England til Frankrike i tråkkoplanet Gossamer Albatross.

The Gossamer Albatross II flyr på Dryden Flight Research Center i 1980. (Foto: NASA)

Fotarbeide og propell er nok en mer rasjonell måte å muskle seg fram gjennom lufta på enn å flakse som fugler. Vi har mer kraft i beina enn i armene, og energitapet er større når vi prøver å imitere fleksende fuglevinger med stive spantekonstruksjoner.

Likevel: Jeg har ikke gitt opp håpet om å flakse til værs. Kanskje vil jeg aldri få oppleve det selv, men som science-fiction-forfatteren Robert Heinlein for mange år siden påpekte, så vil våre etterkommere kunne ta til vingene i store idrettshaller under den lavere tyngdekraften på månen.

Så kanskje barnebarnet mitt …

Tacokopteret

Neste ut i føljetongen flygende fantasifostere er firmaet TacoCopter. De lover levering av taco i San Fransisco-området med et ubemannet kvadrikopter - et helikopter med fire rotorer.

Og bor du på østkysten, så prøv isteden LobsterCopter, Taco of The East, foreslår firmaet optimistisk på sine nettsider.

Men magasinet Wired kunne avsløre at både nettsted og tacokopteret var oppspinn.

TacoCopter er fantasifosteret til en MIT-student med det usannsynlige navnet Star Simpson. Det er ikke første gang spøkefuglen Simpson blir høy på egne idéer. Hun ble arrestert på flyplassen i Boston med et printkort med ledninger og blinkende lys på brystet.

Et kunstverk, insisterte hun, omgitt av væpnede vakter som nære på var ved å skyte henne av redsel for at hun skulle utløse en bombe.

I dette tilfellet var jeg faktisk glad for at det hele var en fleip og en flopp. Jeg skvetter engstelig lengre inn på fortauet hver gang jeg ser en ildrød pizzabil, så jeg tør ikke tenke på hvilken luftkrig vi ville ha svirrende om ørene hvis Tacokoptere, Lobsterkoptere og for ikke å si Pizzakoptere skulle kjempe om kundene.

Verdens første rombjørn

Og så – til slutt, i solidaritet med mine kolleger som har spredd meldingene om flygende hollendere og tacokopteret, skal jeg melde at en bjørn fra verdensrommet landet i en titanbeholder i landsbyen Otradnesnky i Sibir for to år siden.

Funnet ble aktualisert av en ny gjenstand av titan, som nylig ble funnet i en skog like ved den samme landsbyen, riktignok uten bjørn. Og denne gangen er både det statlige russiske rombyrået og NASA på saken

Nick Johnson leder NASAs kontor for romsøppel. Han sier at den 200 kilos titanklumpen nesten sikkert ikke er en del av et romskip.

Russiske romfartsmyndigheter benekter også at dette kan være en del av et romfartøy, selv ryktene går om et hemmelig våpen.

Men vi som jo forstår oss litt på dette her, har for lengst gjettet at dette er en tidskapsel med den beryktede bjørneskinnspølsen fra planeten Snargon, som ved en feiltagelse ble sendt til vår planet – før bjørnen var skutt.

Dementi følger – hvis jeg er i hommør.

Powered by Labrador CMS