På villspor i Himalaya
De fossile og geologiske data for Himalaya var forfalsket. Verdens ledende ekspert på fjellkjedens geologiske historie kjøpte og lånte fossiler over hele verden, for så å utgi dem, fritt etter fantasien, som egne funn. En av 1980-tallets mer spinnville svindelsaker utspant seg i Himalaya. Da det hele til sist roet seg, var store deler av det vi trodde vi visste om Himalayas geologi avslørt som ren fantasi - kokt sammen i en indisk forskers hyperaktive hjerne.
Den 20. april 1989 gikk Nature temmelig hardt ut i en lederartikkel. Overskriften var “Himalayisk svindel” og saken var i korthet at “en indisk forsker” hadde brukt de siste 25 årene i et flittig forsøk på å påtvinge verden sin egen versjon av klodens historie.
Saken dreiede seg om “den indiske forsker” Viswa Jit Gupta, professor ved Punjab-universitetet i Chandigard, 405 publiserte vitenskapelige artikler og cirka 500 millioner år av Asias historie. Godeste Gupta var verdens fremste ekspert på Himalayas geologi, han hadde en meget bestemt oppfatning av den geologiske utvikling av Himalaya - og var villig til å bruke, la oss si uortodokse metoder, for å få rett. Det hele startet antagelig en dag tidlig på 1960-tallet, da Gupta kom i diskusjon med en av sine kolleger over den korrekte geologiske rekkefølge av noen steinlag i en avsetning - Gupta mente de var Så gamle, kollegen mente de var SÅ. Viktig? Vel, det avhenger av øynene som ser. Har du rett, så har du rett, og har du ikke beviser tilgjengelig, lag dem!
Og metoden var som de ofte er innen de historiske fag: Salt jorda med det du ønsker å finne. Gupta saltet sine lag med conodonter, 500 millioner år gamle chordat-tenner. Og dermed var diskusjonen avsluttet.
Og det kunne vært det. Men den gang ei! Eller mye vil ha mer. Eller. Uansett: Gupta fikk ikke nok, han ville tvinge hele Himalayas fjellkjede inn i sitt bilde - og startet en endeløs kampanje mot vranglæren - det ene geografiske stratum etter det andre skiftet eller etablerte alder takket være mannens forbløffende evne til å finne conodonter - eller andre fossiler, ofte arter man ellers kjente kun fra Marokko eller Oregon - der man ikke hadde oppdaget dem tidligere.
Og slik fortsatte han i 25 år. For å gi kreditt til sine ideer - og fossiler, begynte Gupta etter hvert å låne og kjøpe de nødvendige fossiler verden rundt - og samtidig involvere, som “samarbeidspartnere” forskere fra en rekke andre universiteter - det ble 117 til slutt - som i god tro ble brukt som sannhetsvitner for dateringer, artsbestemmelser etc., og dermed: da det hele tilslutt kollapset, var det litt av et korthus som raste sammen. At fjellkjedens historie måtte snus på hodet for å få det hele riktig, ble til slutt bare en detalj.
