Varsku om falske vitnemål

Falske vitnemål har blitt en industri i mange land. Universiteter og høyskoler må ta problemet på alvor, oppfordrer Ida Lønne i Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT).

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Avdelingsdirektør Ida Lønne i NOKUT mener at universiteter og høyskoler må reagerer mot søkere som leverer falske vitnemål. (Foto: Asle Rønning)

Falske vitnemål er skyggesida av internasjonalisering av høyere utdanning. Med økende flyt av studenter og akademikere over landegrensene øker også muligheten og markedet for juks med vitnemål og andre utdanningsdokumenter.

Avdelingsdirektør Ida Lønne i NOKUT advarer nå mot utviklingen, og mener at akademiske institusjoner må bli mer åpne om problemet, ikke minst med tanke på de studentene som har jobbet hardt for å få en studieplass de fortjener.

- Det er desillusjonerende å oppleve at andre rykker foran i køen ved å kjøpe seg et konkurransefortrinn, uten at det får følger. Dette er noe akademia ikke har tatt inn over seg, sier Lønne til forskning.no.

Hun mener at fortielse har vært brukt som strategi, og at omdømmet til akademisk utdanning kan stå i fare for å bli svekket.

NOKUT har ansvaret for å godkjenne utenlandsk høyere utdanning i Norge. I tillegg bistår NOKUT norske universiteter og høyskoler når det gjelder råd om opptak til studier.

Reagerer raskt

Siden 2005 har NOKUT anmeldt 50 personer for å benytte falske dokumenter for å få en godkjenning de ikke har krav på.

Lønne etterlyser tilsvarende klare holdninger ved universiteter og høyskoler, og rutiner for å anmelde til politiet ved lovbrudd.

- Det er viktig å følge opp sakene med én gang. Vi mener at reaksjonene må være tydelige. Strategien må også være tydelig for omverdenen, sier Lønne.

Ifølge henne blir mange saker henlagt av politiet, men tendensen er at en stigende andel fører til straffereaksjon. Det har blitt gitt både bøter og fengselsstraff.

Erfaringen er at anmeldelse og straff virker preventivt, og at en offensiv fra NOKUTs side i 2007 har båret frukter.

Lave straffer

Samtidig er Lønne kritisk til det hun mener er en lav strafferamme for forfalskning av akademiske vitnemål.

Hun peker på at vitnemålet på en bachelor- eller mastergrad er et verdidokument som i realiteten kan være verdt en million kroner eller mer.

På den årlige NOKUT-konferansen, som ble arrangert i Oslo denne uka, viste hun til urovekkende tall over omfanget av forfalskninger internasjonalt.

Stort omfang

En undersøkelse fra USA antyder at 2,5 prosent av alle søknader til en gruppe universiteter inneholdt forfalskninger, en annen at 1 av 8 vitnemål inneholdt feil. Et anslag fra 2008 konkluderte med at det var to millioner falske grader i sirkulasjon i USA.

De dypere årsakene til forfalskningene er at det er et globalt underskudd på studieplasser, og stor konkurranse.

Lønne påpeker at konsekvensene av å forfalske vitnemål kan være alvorlige. Ville du for eksempel kjørt over en bro tegnet av en ingeniør uten ingeniørutdanning, eller sendt dine barn til en lege som hadde kjøpt vitnemålet via internett?

De enkleste forfalskningene er vitnemål der karakterene er forbedret eller der det er jukset med varigheten på utdannelsen. Men man kan også kjøpe vitnemål på gata, bestikke en tjenestemann eller bestille vitnemål over internett.

Krever ressurser

I praksis må ekteheten av dokumenter ofte sjekkes ved å ta kontakt direkte med den institusjonen som har utstedt vitnemålet, noe som krever mye ressurser og god kunnskap om de ulike landene.

- Vi er veldig oppmerksomme på risikoen, og at dette er en problemstilling som blir mer og mer aktuell, sier Svein Hullstein, som er nestleder ved seksjon for internasjonalisering av studier ved Universitetet i Oslo (UiO).

Ved siden av vitnemål til studenter som søker opptak, sier Hullstein at UiO også sjekker om resultatene fra språktestene som studentene oppgir å ha gjennomført er ekte.

- Vi bruker mye ressurser på å sikre kvalitet på dokumentasjonen. Dette er tidkrevende og av og til vanskelig, sier Hullstein til forskning.no.

Har anmeldt

UiO har flere ganger gått til anmeldelse når forfalskninger avdekkes, men kan ikke oppgi tall for hvor mange ganger forsøk på juks er oppdaget.

- NOKUT mener at universiteter og høyskoler må fokusere mer på problemet?

- Det er absolutt et signal alle må ta med seg. Jeg føler at UiO gjør en innsats på dette feltet. Dette er også et spørsmål om kompetanse og ressurser, og er en utfordring for alle institusjoner og kanskje spesielt for små institusjoner, sier Hullstein.

Bløffeuniversitet

NOKUT vil ikke peke på spesielle land der juks med vitnemål er spesielt utbredt, men avdelingsdirektør Ida Lønne sier at hyppigheten av falske dokumenter samsvarer med omfanget av korrupsjon.

En rangering av opplevd korrupsjon i ulike land, laget av Transparency International, kan leses her.

Samtidig sier Lønne at fenomenet er utbredt overalt.

- Flere utenlandske læresteder og godkjenningsinstanser har problemer med falske vitnemål fra norske læresteder, og har vanskelig med å fine fram til riktig instans for å få verifisert norske vitnemål, sier hun.

Lønne sier at forfalskning av akademisk vitnemål også kan settes i sammenheng med forfalskning av identitet generelt. Årsaken er at falske vitnemål er så enkle å få tak i.

- Dersom man skal bygge opp en falsk identitet kan falske utdanningsdokumenter være en start, sier hun.

Powered by Labrador CMS