Ny europeisk forskningskodeks

Samarbeidsorganisasjonen European Science Foundation har lagt frem nye etiske retningslinjer for forskning.

Publisert
European Code of Conduct for Research Integrity er presentert i ESF-rapporten Fostering Research Integrity in Europe – Executive Report. (Cover: ESF)
European Code of Conduct for Research Integrity er presentert i ESF-rapporten Fostering Research Integrity in Europe – Executive Report. (Cover: ESF)

European Science Foundation (ESF)

ESF er en uavhengig europeisk samarbeidsorganisasjon som består av 79 medlemsorganisasjoner fra 30 land.

For det meste er medlemmene forskningsråd og vitenskapsakademier.

Fra Norge er Forskningsrådet og Det Norske Videnskaps-Akademi medlemmer.

Organisasjonen har som mål å planlegge og gjennomføre felles europeiske forskningsinitiativ som holder høy kvalitet, og å fremme samarbeid og mobilitet.

ESF ble etablert i 1974.

Kilde: Forskningsrådet / ESF

Norsk lov, komitéer og retningslinjer

En egen Lov om behandling av etikk og redelighet i forskning ble iverksatt i 2007 (Forskningsetikkloven).

Med innføringen av forskningsetikkloven ble Nasjonalt utvalg for gransking av redelighet i forskning (Granskingsutvalget) opprettet.

Loven innebar også at de nasjonale og regionale forskningsetiske komiteene ble lovfestet.

Både de forskningsetiske komiteene og Granskingsutvalget er frittstående, uavhengige organer for forskningsetiske spørsmål og gransking av uredelighet innen alle fagområder.

Den nasjonale forskningsetiske komité for medisin og helsefag (NEM) ble opprettet av Utdannings- og forskningsdepartementet i 1990.

Den nasjonale forskningsetiske komité for naturvitenskap og teknologi (NENT) ble opprettet samgidig som NEM med mandat fra samme departement.

Det gjelder også Den nasjonale forskningsetiske komité for samfunnsvitenskap og humaniora (NESH).

Nasjonalt utvalg for vurdering av forskning ved bruk av menneskelige levninger (Skjelettutvalget) ble opprettet etter forslag fra NEM og kollegiet ved Universitetet i Oslo, og har vært i arbeid siden 2008.

I forbindelse med implementeringe av EUs patentdirektiv ble det også i 2008 opprettet en egen nemnd som skal vurdere etiske sider ved patentsøknader, kalt Den etiske nemnda for patentsaker (Patentnemnda).

Forskningsetiske komiteer har en samling med etiske retningslinjer.

Se også Forskningsetisk bibliotek hos Forskningsetiske komiteer, med et utvalg ressurser innen temaet forskningsetikk.

Kilde: Kunnskapsdepartementet / Forskningsetiske komieteer

Kodeksen presenterer blant annet åtte punkter som nasjonale retningslinjer for god forskningspraksis bør ta hensyn til.

European Science Foundation (ESF) presiserer at dette er ikke ment å erstatte eksisterende nasjonale eller akademiske retningslinjer.

Men dokumentet representerer en enighet mellom 30 land om et sett med prinsipper og prioriteringer for selvregulering av forskningsmiljøet.

I tillegg foreslår ESF at de nye europeiske retningslinjene kan fungere som en mulig modell for et sett med fremtidige globale etiske retningslinjer for all forskning.

Flere land mangler egne nasjonale retningslinjer av denne typen.

Norge, Danmark, Finland, Australia, Canada, Tyskland og USA er blant de få land i verden som har etablert nasjonale prosedyrer og retningslinjer, i tillegg til organer som passer på implementeringen (se faktaboks om Norge).

Integritet

- Forskning er et internasjonalt foretagende med forskere som hele tiden jobber med kollegaer i andre land. Forskerne som er involvert må forstå at de deler et felles sett med standarder. Det kan ikke finnes noen førsteklasses forskning uten integritet.

Det sier Marja Makarow, generaldirektør for ESF, i en pressemelding.

- Forskere bygger på hverandres resultater, så de må være ærlige med seg selv, og med hverandre, og dele de samme standardene for redelighet, noe som gjør European Code of Conduct for Research Integrity til et sentralt dokument.

Kodeksen er ment for forskere, offentlige og private forskningsorganisasjoner, universiteter og finansierende organisasjoner. De må alle være oppmerksomme på og fremme prinsippene for integritet i forskning, ifølge dokumentet.

- Flere tilfeller i det siste

Kodeksen tar for seg både god og dårlig praksis innen vitenskap.

- Anklager om uærlighet eller forsømmelser som får mye omtale kan så tvil rundt anstrengelsene til tusenvis av forskere og tiår med forskningsarbeid, skriver ESF i pressemeldingen.

- Europa har opplevd bred dekning av flere slike tilfeller i det siste, for eksempel ved University of East Anglia i Storbritannia og ved Karolinska Institutet i Sverige, skriver ESF.

Kodeksen vektlegger blant annet at uredelighet i forskning kan bryte ned allmennhetens tillit og føre til likegyldighet i forhold til uønskede restriksjoner på forskning.

- Skal alltid undersøkes

- Fabrikkering, falsifisering og bevisst utelatelse av uvelkomne data er alle alvorlige brudd på forskningens etos. Plagiat er et brudd på reglene om ansvarlig oppførsel i forhold til andre forskere, og indirekte skadelig for forskningen også, heter det i de nye retningslinjene.

- Institusjoner som ikke tar skikkelig tak i slike ugjerninger er også skyldige. Troverdige anklager skal alltid undersøkes. Mindre forseelser bør alltid irettesettes og korrigeres, fortsetter kodeksen.

Det fremheves at partnere i internasjonale samarbeid må være enige på forhånd om å samarbeide for å undersøke mistanker om brudd på forskningsetiske retningsliner, samtidig som man respekterer lovene og suvereniteten til enkeltstater.

- Arbeidet til OECDs Global Science Forum på Best Practices for Ensuring Scientific Integrity and Preventing Misconduct  kan gi nyttig rettledning her, skriver ESF.

- Skal være uavhengige og upartiske

Kodeksen tar også for seg prinsipper for forskningsintegritet, og vektlegger blant annet at forskere skal være uavhengige og upartiske, og at kommunikasjonen med andre forskere og med offentligheten skal være åpen og ærlig.

Objektivitet forutsetter fakta som kan dokumenteres, og gjennomsiktighet i håndteringen av data. God forskningspraksis betyr blant annet at originaldata bevares og gjøres tilgjengelig for kollegaer.

Forskningsintegritet forutsetter også ærlighet i presentasjonen av mål og intensjoner, i rapporteringen av metoder og prosedyrer, og i formidlingen av tolkninger, ifølge retningslinjene.

Skal diskutere implementering

European Code of Conduct ble offentliggjort 22. juli under World Conference on Research Integrity i Singapore.

Kodeksen er publisert i rapporten Fostering Research Integrity in Europe - Executive Report, som kommer fra ESFs medlemsorganisasjonsforum for forskningsintegritet.

Dokumentet er utarbeidet i forbindelse med møter og workshops for ESFs medlemsorganisasjoner, i samarbeid med All European Academies (ALLEA).

Til høsten vil organisasjonene diskutere hvordan retningslinjene kan implementeres.

ESFs nye kodeks skiller seg fra EU-kommisjonens Charter for Researchers fra 2005, som tar for seg retningslinjer for rekruttering og karriereutvikling av forskere.