– Jeg synes det er merkelig at vi har en hærskare med forskere som analyserer utviklingen og betydningen av ulike former for kulturell aktivitet, som litteratur, kunst og musikk, men ikke hvordan det påvirker oss å utforske naturen og hvordan man kan kontrollere den, samt å produsere verktøy som kan forandre hva det betyr å være menneske, sier Jasanoff i en pressemelding.

Professoren i vitenskaps- og teknologistudier ved John F. Kennedy School of Government ved Harvard University blir tildelt årets Holbergpris for å ha påvirket internasjonal forskning innen samfunnsvitenskap og jus på en avgjørende måte.

– Det mest grunnleggende spørsmålet jeg har forsøkt å belyse, er hvilken betydning det har at vi mennesker lever i samfunn som er vitenskapelig og teknologisk avanserte, sier Jasanoff.

Jasanoffs forfatterskap belyser de komplekse sammenhengene mellom vitenskap, teknologi, jus, politikk og offentlighet, skriver Holbergkomiteen i sin begrunnelse for prisen. De mener hun viser hvor stor makt forestillingene om vitenskapens, teknologiens og samfunnets ønskede utvikling kan ha, både for samfunnet og for individets forståelse av seg selv.

– Gjennom å dele sitt arbeid både i vitenskapelige og mer allmenne fora, er Jasanoff også en viktig offentlig intellektuell som bidrar med betimelige kommentarer av stor interesse på felt som falske nyheter og klimaendringer, sier Holbergkomitéens leder, Heike Krieger.

Nils Klim-pris til finsk teolog

Nils Klim-prisen på 500.000 norske kroner tildeles den finske teologen Elisa Uusimäki, for det komiteen kaller betydelige forskningsbidrag innen studier av den antikke jødedoms litteratur og kultur. Prisen tildeles hvert år en yngre forsker som har utmerket seg innen samfunnsvitenskap, jus eller teologi.

Uusimäki sier at det overordnede målet med forskningen hennes er å gi større forståelse av antikkens religiøse tekster og tradisjoner.

– Mitt utgangspunkt her er den jødiske tradisjonen, som jeg søker å analysere som en del av antikken i det østlige middelhavsområdet. Det er stor avstand i tid og rom mellom meg og dem jeg forsker på, men kildene har fortsatt betydning for nåtiden. Mange kulturer i verden baserer seg på disse tekstene og tradisjonene på ulike måter, og de har dermed fortsatt betydning for hvordan folk lever og tenker i dag, sier Uusimäki i en pressemelding.

Uusimäki er en særdeles vellykket akademiker innen sitt felt, ifølge Nils Klim-komitéens leder, Ástráður Eysteinsson.

– Hun kombinerer ekspertise om litteratur og fortolkning med vidtrekkende språkkunnskaper når hun dypdykker i tekster og materiale som er høyst relevante for vår historiske forståelse av antikken, sier Eysteinsson i pressemeldingen.