Så langt i historien har kvinner fått 49 av i alt 920 tildelte og kunngjorte nobelpriser. Statistisk sett er det størst håp for at kvinne nummer 50 i historien får nobelpris i litteratur, kunngjort torsdag, eller Nobels fredspris, som blir annonsert fredag. Dette er priskategoriene der kvinneandelen er høyest, 12 prosent, og totalt 30 mottakere. På oddslistene for litteraturprisen ligger canadiske Margaret Atwood høyest av kvinnene, mens EUs Federica Mogherini er spillselskapenes hotteste kvinnetips til fredsprisen, for hennes innsats for Iran-avtalen.

– At kvinner spiller en avgjørende og ofte undervurdert rolle for å vinne varig fred er godt kjent. Flere kvinner har mottatt fredsprisen og en rekke er nominert til prisen i år. Selv har jeg foreslått tre, med tydelig stemmer for forsoning og forbrødring, heller enn undertrykking og krig, sier SVs Heikki Eidsvoll Holmås til NTB.

To år på rad har han foreslått kandidater til Nobels fredspris som så har vunnet.

Spåmann

I år holder SVs Nobel-spåmann en knapp på demokratiforkjempere i Tyrkia og Burundi.

– Jeg synes det skumleste utviklingstrekket i verden i dag er at stadig flere demokratier utvikler seg i autoritær retning. Flere ledere benytter mandatet de har fått fra folket til å slå ned på opposisjonen, bygge ned rettsstaten og ta landet i mer autoritær retning. Ledere står fram som den sterke mann – det er alltid en mann – som vinner oppslutning på å skape splid, sier han.

Marguerite Barnankitse fra Burundi har jobbet for å forebygge splid mellom landets hutu- og tutsibefolkning, påpeker Holmås i nominasjonen av henne. Han vil også rette oppmerksomhet mot Tyrkias president Recep Tayyip Erdogans undertrykkelse av medier og opposisjonelle, ved å nominere flere som har stått opp mot presidenten, inkludert HDP-leder Figen Yuksekdag og forfatter Asli Erdogan. Begge ble fengslet, anklaget for ulike former for terrortilknytning.

Gubbete verden

I år er det så langt total mannsdominans for nobelprisene, der anerkjennelsene innen medisin, kjemi og fysikk i år alle går til menn, ni av dem til sammen. Historisk sett har 12 kvinner fått nobelpris i medisin og utgjør 5,6 prosent av mottakerne. I fysikk er det kun gitt nobelpris til to kvinner av i alt 207 mottakere, altså 0,97 prosent kvinnelige vinnere. Sist gang var for 54 år siden, da Maria Goeppert Mayer i 1963 fikk en firedel av prisen, mens to mannlige kolleger fikk resten. Innen kjemi har det blitt gitt fire priser, 2,2 prosent av alle kjemiprismottakerne, til kvinner.

– Det er åpenbart behov for en kvinnerevolusjon i naturvitenskapelig akademia for å unngå gubbevelde. I Norge så vel som i resten av verden, sier Holmås.

Mandag kunngjøres for øvrig årets mottaker av Økonomiprisen til Alfred Nobels minne, som kun én kvinne har fått til nå, Elinor Ostrom i 2009. Hun utgjør 1,3 prosent av nobelvinnerne innen det feltet.