PÅ TVERS: – Tverrfaglighet er ikke bare noe Forskningsrådet er opptatt av, sier Ingun Grimstad Klepp. Her i tekstillaboratoriet. Foto: Andreas B. Johansen
PÅ TVERS: – Tverrfaglighet er ikke bare noe Forskningsrådet er opptatt av, sier Ingun Grimstad Klepp. Her i tekstillaboratoriet. Foto: Andreas B. Johansen

Får pris for formidling av forskning på ull og mote

– Det er viktig at folk forstår hva du sier, ellers er det ikke vits i å si det, sier Ingun Grimstad Klepp som får Forskningsrådets formidlingspris i kveld.

Published

Ingun Grimstad Klepp er etnolog ved Forbruksforskningsinstituttet SIFO ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Hun er ekspert på klær og husarbeid. Nylig dukket hun opp i media da hun og kollegaene kunne vise at hele 43 prosent av kvinner strikker.

Tidligere har hun også forsket på og uttalt seg om blant annet moteavhengighet, myter om ullvask og klesforbruket vårt. Hun har også skrevet en bok om ull, som beskriver veien fra sau til produkt. 

Nå blir engasjementet hennes hedret med Forskningsrådets formidlingspris. Prisen deles ut onsdag kveld i Oslo Konserthus under arrangementet Forskningens festaften.

Alminnelige ting

Forskningsrådet begrunner avgjørelsen blant annet med at «Klepp har engasjert seg i den politiske debatt om forbruksvekst og miljøbelastning. Hun er dyktig til å tilpasse budskap til kanal og målgrupper. Ifølge Norilia,som omsetter norsk ull, har Klepp vært med å føre til at norsk ull har hatt økt etterspørsel for første gang på flere tiår.»

– Jeg synes det er fantastisk morsomt og en stor ære å få denne prisen, sier Klepp til forskning.no.

Det er flere årsaker til at formidling er viktig for professoren. Hun mener at kunnskapen hun og kollegene sitter med, kan bidra i diskusjoner om alt fra miljø og klima til likestilling og integrering.

– Det er viktig for meg at vi som jobber med det hverdagslige, som mat og klær, har muligheten til å bidra til de store debattene med andre perspektiver enn det de vanligvis preges av, forteller Klepp.

Du må ha lyst til å formidle

– Har du noen tips til andre forskere som vil bli bedre på formidling?

– Jeg tror det handler om å finne noe som passer for den enkelte. Men uansett hva du gjør eller hvordan du gjør det, handler god formidling i bunn og grunn at du selv har lyst til at andre skal forstå hva du mener, svarer Klepp.

Hun mener ønsket om å formidle, må komme innefra og ikke utenfra.

Hun har heller ikke noe imot litt unøyaktig språkbruk. Derfor leter hun heller etter gode formuleringer hun kan bruke i stedet for de mest dekkende begrepene.  

– Det er viktig at folk forstår hva du sier, ellers er det ikke vits i å si det, slår Klepp fast.

Vil lage barnebok

Sammen med heder og ære, kommer prisen også med en halv million kroner som er øremerket formidling. Klepp har allerede en lang liste med ideer hun vil bruke pengene på å utføre.

Øverst på lista er ønsket om å lage en barnebok om klær.

– Jeg har lyst til å skrive om alt fra det tekniske til det historiske. I tillegg til å svare på spørsmål som er viktige i det daglige, som for eksempel hvorfor noen klær varme eller kalde, forteller Klepp.

– Vanligvis er forskningsformidling rettet mot barn mer eller mindre basert på ren naturvitenskap. Det er ikke noe i galt i det, men jeg liker å blande inn litt av hvert. Jeg er jo tross alt humanist, sier hun spøkefullt.