Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Bruno Latour er vinner av Holbergprisen 2013. (Foto: Manuel Braun)
Holbergprisen
Holbergs internasjonale minnepris deles årlig ut til forskere som har gitt fremragende bidrag til humaniora, samfunnsvitenskap, juss og teologi.
Prisen tildeles forskere som har gitt et fremragende bidrag, enten innenfor ett av prisens fagområder eller ved tverrfaglig virksomhet.
Prisvinneren skal på avgjørende måte ha påvirket internasjonal forskning på området, for eksempel ved utvikling av ny teori, kunnskap eller innsikt, ved ny bruk av eksisterende teorier eller ved de metoder som benyttes.
Prisen er på 4,5 millioner norske kroner.
Nils Klim-prisen tildeles yngre nordiske forskere under 35 år innenfor Holbergprisens fagfelt. Prisen er på 250 000 kroner.
Bruno Latour har bidratt med helt nye begreper innen vitenskapsstudier, stått i spissen for utviklingen av nye etnografiske metoder og introdusert nye begreper og kommunikasjonsmuligheter når det gjelder å drive kollektive forskningsprosjekter.
Han forener empirisk metode og observasjon med å rive ned etablerte forestillinger. Han omformer måten kunnskap blir organisert på og inviterer til engasjement.
Latour utviklet på 1980-tallet aktør-nettverk teorien (ANT) - en metodologi som har fått stor utbredelse.
Den grunnleggende tanken er at samfunnet består av et nettverk av aktører, der alle aktørene påvirker og blir påvirket av nettverket og hverandre.
Prisen er blant verdens største innen fagfeltene humaniora, samfunnsvitenskap, juss og teologi.
Like over klokken 12 på Det akademiske kvarter, studentenes samlingssted i Bergen, kunngjorde UiB-rektor Sigmund Grønmo at årets pris går til den franske akademikeren.
- Det er veldig fortjent at Bruno Latour tildeles Holbergprisen, sier professor Roger Strand til forskning.no.
Strand er tilknyttet Senter for vitenskapsteori ved Universitetet i Bergen, og kommenterte Latours arbeid og karriere på tildelings-arrangementet.
- Latour er en akademiker som virkelig har hatt påvirkning med sine mange verk og ideer. Han har åpnet opp for masse andre folk som tar ting videre, fortsetter Strand.
Den 66-årige franskmannen er i dag professor ved Sciences Po i Paris. Han er en innflytelsesrik vitenskapsteoretiker, men også omstridt i noen miljøer.
Porfessor Roger Strand ved Senter for vitenskapsteori på Universitetet i Bergen bidro med kommentarer til prisvinner Bruno Latour sitt arbeid. (Foto: Andreas R. Graven)
Holbergprisens jury fastslår at at Latour er kreativ, fantasifull, lekende,humoristisk og uforutsigbar.
- Gir ikke de konkrete svarene
Siden slutten av 1990-tallet har Latour blant annet vært engasjert i diskusjonen om miljøutfordringer og klimeendringer.
- Latour er ikke en akademiker som gir oss de konkrete svarene, han sier aldri at vi bør gjøre slik og slik. Men han viser for eksempel at når folk omtaler seg selv, så står det ikke nødvendigvis i stil med hva de gjør, sier Strand
UiB-professoren tar miljøorganisasjoner som eksempel.
- De snakker gjerne om å redde verden, mens de som regel får til ting helt lokalt. Latour er god til å vise fram motsetningsfylte forhold mellom det vi gjør ikke gjør , sier Strand.
Det moderne
Latour er kjent for å ha utviklet aktør-nettverk teorien (ANT) på 1980-tallet. Her er en grunnleggende tanke at samfunnet består av et nettverk av aktører, der alle påvirker og blir påvirket av nettverket og hverandre.
Latour har videre foretatt en ambisiøs analyse og refortolkning av modernitet, skirver juryen.
Et av hans mest kjente verk er We have never been modern (1991).
- Latour åpner opp nye måter for å studere hva det vil si å leve i et moderne samfunn, sier Strand.
- Han viser at en av de viktigste mytene i det moderne samfunnet er troen på at vi kan skape tydelige skiller, mellom for eksempel vitenskap og politikk. Vi tror vitenskap bare handler om det som er sant i naturen, og at politikk kun handler om å ta valg.
Annonse
- Latour viser at vi har etablert en form for tenkning som muliggjør at mennesket kan foreta seg så ekstreme ting med naturen som vi gjør, fortsetter Strand.
- Ikke mot teknologiske framskritt
I Politics of Nature fra 1999 argumenterer han for at når modernisering av verden har kommet så langt at naturen gjør opprør, er det på tide å økologisere istedenfor å modernisere.
- Det ville likevel være helt feil å si at Latour er motstander av teknologiske framskritt. Han vil derimot spørre hva vi mener med framskritt, og han anser at menneskene må forstå mer hva de gjør, sier Strand.
UiB-rektor Sigmund Grønmo kunngjorde prisvinneren på et arrangement på Studentersamfunnet i Bergen tidlig onsdag ettermiddag. (Foto: Andreas R. Graven)
Når de miljømessige problemene har blitt synlige, så viser han at det krever en bedre forståelse av hvem vi er - og hva vi har gjort.
- Han kan gi andre ideer som for eksempelvis at han synes der er bra å bruke tid på kunstutstillinger, for å styrke samhandlingen mellom kunst og økologi, sier Strand til forskning.no.
